Norge har et stort potensial for sirkulærøkonomi

Materialstrømsanalysen for Norge viser at kun 2,4 prosent av ressursene vi bruker går tilbake i kretsløpet. Med de rette virkemidlene kan vi øke sirkulariteten opp mot 46 prosent.

Den samlende mengden ressurser som går med til å dekke de norske samfunnsbehovene er 234 millioner tonn. Det skaper et forbruk på 44,3 tonn per person. Når vi vet at mer enn halvparten av de globale klimagassutslippene og mer enn 90 prosent av tapt biologisk mangfold skyldes ressursutvinning og bearbeiding av råmaterialer, så er det viktig å redusere vårt materialfotavtrykk. Med de rette virkemidlene kan vi øke sirkulariteten opp mot tjue ganger, fra 2,4 til nær 46 prosent.

Materialstrømsanalyse

Analysen viser materialfotavtrykket, også kalt «røntgenbildet», av ressursene i norsk økonomi for å dekke våre behov. Det meste av disse ressursene utvinnes fra jorden: mineraler, malm, fossilt brensel og biomasse. Røntgenbildet viser (fra høyre) det importerte og det nasjonale råmaterialuttaket. Deretter viser det hvordan råvarene raffineres og blir til produkter som brukes til å dekke våre behov for bolig, infrastruktur, transport, helsevesen, kommunikasjon, tjenester, forbruksvarer og ernæring.

Røntgenbildet viser også ressursene som utvinnes i Norge, men som eksporteres. En god del forblir varige produkter, som bygninger og infrastruktur. Store deler av ressursene som strømmer gjennom økonomien, blir til CO2-utslipp, spres på andre vis eller kastes som søppel.

Virkemidler for økt sirkularitet

Med materialstrømsanalysen som utgangspunkt utforsket vi seks «hva-hvis»-scenarier som kan bidra til å redusere materialuttaket og gjøre norsk økonomi mindre avhengig av lineære prosesser. Hvert scenario tar utgangspunkt i en næring som kan bidra til å øke sirkulariteten i Norge. Effekten økes enda mer når de seks scenarioene kombineres.

• Sirkulariteten øker fra 2,4 prosent til hele 45,8 prosent.

• Materialfotavtrykket reduseres med 64,8 prosent.

• Karbonfotavtrykket, utslippene fra forbruk her i landet, reduseres med 63 prosent.

1. Sirkulær byggenæring

I dette scenarioet slutter vi med uttak av jomfruelige materialer samtidig som vi maksimerer bruken av bygge- og rivningsavfallet. Dette oppnås ved å forlenge og ivareta levetiden på det som allerede er i bruk gjennom tjenester som ombygging, oppussing og rehabilitering. Avfall blir en ressurs og forblir i kretsløpet ved at informasjon om byggematerialene deles ved bruk av digitale økosystemer, materialpass og materialbanker.

2. Full overgang til ren energi

Nesten all elektrisk kraft som produseres i Norge kommer fra fornybar energi, men bare i overkant av halvparten av energien som brukes i Norge er fornybar. I dette scenarioet legger vi til grunn en fullstendig overgang til fornybar energi til innenlandske energiformål. For å gjøre dette, blir drivstoff for industriell varmeproduksjon erstattet med hydrogen fra elektrolyse og fornybart produsert elektrisitet. Dette fordrer samarbeid med aktører i hele verdinettverket herunder bedrifter, bransjeorganisasjoner og lokale og nasjonale myndigheter.

3. Sirkulære matsystemer

I dette scenariet elimineres all matsvinn. Ressursbruken til fiske- og havbruksnæringen reduseres gjennom ansvarlige innkjøp. Import av utvalgte matprodukter stoppes samtidig som forbruket dekkes av innenlands produsert kjøtt, meieriprodukter og korn. Til slutt antar vi at all biomasse relatert til matvaresystemer er sirkulære og bærekraftige.

4. Grønt transportsystem

I dette scenarioet implementeres nye forretningsmodeller som bildeling og gjenbruk av kjøretøykomponenter. Biles gjennomsnittlige levetid økes, samtidig som at personbiler og ferger elektrifiseres. Det vil også være designforbedringer innen bil- og transportproduksjon.

5. En sterk reparasjons-, gjenbruks- og resirkuleringsøkonomi

Nordmenn er flinke til å resirkulere avfallsstrømmer som glass, plastflasker og metall. I dette scenarioet implementeres forretningsmodeller som promoterer leie-, deling- og reparasjonstjenester. Dermed økes gjennomsnittlig levetid for hvitevarer, elektriske produkter og maskiner. I dette scenariet ser vi også på tiltak som rettes direkte mot gjenvinningsbransjen, som å unngå at materialer sendes til deponi eller forbrenning.

6. Sirkulært skogbruk og produksjon av trevirke

Norge har store fornybare skogressurser, og lovverket fremmer bærekraftig forvaltning av disse. Trevirke har et bredt bruksområde: Bygninger, broer, biodrivstoff, biopolymerer, cellulose, ernæring og fiskeri med mer. Men det er fortsatt rom for ytterligere optimalisering av skogbruk og produksjon av trevirke. Dette scenariet forutsetter bærekraftig og ansvarlig ressursuttak, hvor alle ressursstrømmer går tilbake til biosfæren.

Samarbeidspartnere bak rapporten

Circularity Gap Report Norway er et svar på regjeringens utfordring om å bli et foregangsland for sirkulærøkonomi. Rapporten er utarbeidet av Circle Economy og Circular Norway støttet av Skift, Virke, Avfall Norge, RENAS, Biogass Oslofjord, Elektroforeningen, Ny Analyse, Naturvernforbundet, Schibsted, Finn og Forbrukerrådet. Sintef og NTNU har bidratt med kunnskap og vitenskapelig rådgiving.

Metodikken er utviklet av Circle Economy, og benyttes av anerkjente globale markedsaktører, myndigheter og forskningsmiljøer. Organisasjonen lanserer en årlig statusrapport på sirkularitet i verden under Verdens økonomiske toppmøte i Davos.