Utvikling av sirkulære indikatorer for KS

EUs rammeverk for sirkulære indikatorer er inndelt i fire tematiske områder. Denne inndelingen har Norsk Senter for Sirkulær Økonomi og Circular Norway valgt å beholde, men supplert og kuttet på indikatorene som de anbefaler KS å gå videre med. Bilde: EU-kommisjonen.

På oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund (KS) har Circular Norway sammen med Norsk senter for sirkulær økonomi (NCCE), utviklet en liste med anbefalte sirkulære indikatorer for fylkeskommuner og kommuner.

Norge er gjennom EØS forpliktet til å bidra til å kutte utslipp med 55 prosent, og omstille nasjonen til en sirkulær økonomi for å sikre klima og miljømål. Innsikt i hvilke indikatorer som bidrar til å fremme sirkulær utvikling og måling av disse, hjelper kommuner og fylkeskommuner til å øke sirkulariteten.

En sirkulær økonomi kan fremskyndes gjennom å sette konkrete målsetninger og måle fremgangen på ulike indikatorer for måloppnåelse. 

- En indikator knyttet til en referanseverdi kan bidra til å fremskynde omstillingen ved at de peker tilbake på en tilstand eller praksis som det så arbeides med å forbedre, sier Ellen Høvik, kommunikasjonssjef Circular Norway (CN).

I samarbeid med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi utviklet Natalia Mathisen, forretningsutvikler i NCCE, og Ellen Høvik, kommunikasjonssjef i Circular Norway, en liste over sirkulære indikatorer for kommuner. Leveransen inneholder en anbefaling for hvilke sirkulære indikatorer som bør velges basert på datatilgjengelighet, hvordan disse kan monitoreres av kommunene og anbefalinger for veien videre. 

Viktig å harmonisere med EU

Mathisen og Høvik gjennomgikk en mengde rammeverk for sirkulære indikatorer, intervjuet nøkkelaktører, og kartla datatilgjengelighet før de gjorde et utvalg. De kom også med anbefaling til hvordan å videreutvikle indikatorer på områder med mangler.

- Mange gode rammeverk egner seg ikke til kommuner, selv om de passer for bedrifter, andre inkluderer ikke relevant datagrunnlag. Det er viktig at indikatorene harmoniser med EU for at vi skal kunne sammenligne oss og dra veksel på hvordan beste praksis hjelper oss videre, sier Høvik.

EU har utviklet et sirkulær indikatorrammeverk med ti hovedindikatorer inndelt i fire tematiske områder; produksjon og forbruk, avfallshåndtering, sekundære råmaterialer og konkurranseevne og innovasjon. I kunnskapsgrunnlaget fra Deloitte for KS, anbefales dette, og det støtter NCCE og CN, men foreslår å noen andre indikatorer - og overordnede indikatorer.

- Dersom Norge leverer datagrunnlag til EU-indikatorer vil vi kunne sammenligne oss med andre land i EUs database Eurostat. Samtidig er det hensiktsmessig å velge indikatorer som kan dokumentere blant annet økt ombruk av råmaterialer gjennom salg av sekundære materialer, sikre at sirkulær økonomi kommer inn i styringsverktøy og måle nye arbeidsplasser innen sirkulær økonomi, sier Høvik.

Bort fra avfallsfokus til mer helhetlig tilnærming 

I strategien for grønn, sirkulær økonomi, pekes det på at Norge bør vektlegge følgende indikatorer: materialintensitet i produkter og produksjon, andel av resirkulerte materialer i produkter og materialer, bruk av fornybare energiressurser, mengden avfall som genereres fra produkter og produksjon og andel av materialer som resirkuleres i sluttfasen av produktene.

CN og NCCE ser viktigheten av å måle avfall og ombruk, men mener for stort fokus på dette kan bremse om omstillingen.  

- Datagrunnlaget for avfallshåndtering har god tilgjengelighet i SSB og Kostra, samtidig så er dette denne kategorien som tar for seg de laveste sirkulærøkonomiske strategiene, og har således minst sirkulær effekt, sier Natalia Mathiesen, forretningsutvikler i NCCE.

Ved å innta et bredt fokus i valg av indikatorer vil gevinst ved omstilling til sirkulær økonomi bli mer synlig.

 - Vi anbefaler at Norge også etablerer et EU-harmonisert begrepsapparat for sirkulær økonomi, bygge kunnskap om sirkulære strategier, innføre andel av sirkulære anskaffelser og styrke datagrunnlag for de indikatorene som best viser fremgang av sirkularitet, og integrere sirkulære indikatorer i eksisterende virksomhetsplaner, sier Mathisen.

Hun påker at det er gunstig dersom kommuner benytter de samme overordnede sirkulære indikatorene innen de tematiske områdene.

- Utover dette bør kommunene kunne velge indikatorer utfra hva som er best egnet for deres respektive mål og strategier.

Utfordring at datagrunnlag for materialfotavtrykk ofte mangler

Utvalget av de anbefalte sirkulære indikatorene er gjort med følgende føringer; eksisterende rammeverk, sirkulære prinsipper, datatilgjengelighet i Norge og relevans for å måle progresjon for omstilling til sirkulærøkonomi med utgangspunkt i effekt, men ikke alle indikatorer er det datagrunnlag på i dag. 

- Materialfotavtrykket per innbygger i kommunen er en indikator som er svært relevant for å måle omstilling til sirkulær økonomi, men det er vanskelig å få et presist datagrunnlag i dag, poengterer Høvik.

Dersom du ønsker å høre mer om prosjektet ta kontakt med Ellen Høvik på eh@circularnorway.no