IEAs energirapport sier stopp til ny oljeutvinning

Det internasjonale energibyrået (IEA) kom nylig ut med verdens første veikart for hvordan å oppnå et nullutslippssamfunn innen 2050, samtidig som alle land sikres stabil og rimelig energiforsyning. Konklusjon er at utslippene må kuttes dramatisk nå, og at leting etter nye oljefelt må stoppes. 

Fremover må vi basere oss på ren energi, er konklusjonen i rapporten som har overrasket myndigheter og klimaforkjempere verden over. Nå må vi alle omstille oss med tanke på hvordan energi produseres, transporteres og brukes. Dersom vi lykkes med en rask omstilling til ren energi, mener IEA at dette også skaper millioner av arbeidsplasser, økonomisk vekst og gjør at vi oppnår et nullutslippsamfunn i 2050 som stopper global oppvarming. 

Dagens utslippsforpliktelser, selv om de oppnås, er for lave til at verden samlet sett kommer under det som kreves for å begrense global oppvarming til 1,5 ° C, hevdes det i IEAs rapport Net Zero by 2050. Det pekes på at løsningen er en energimiks dominert av fornybare energikilder som sol og vind i stedet for fossile brensler. (Rapporten undersøker også viktige usikkerheter, for eksempel rollene til bioenergi, karbonfangst og atferdsendringer for  å nå netto nullutslipp.)

Paradigmeskifte

– Rapporten står for et paradigmeskifte for verdens oljesatsing, og budskapet må lyttes til av norske myndigheter, sier Ellen Høvik, kommunikasjonssjef i Circular Norway. Hun påpeker at det er første gang IEA bryter med argumentasjonen som oljebransjen og norske myndigheter hviler på når de fortsatt ønsker leting etter nye oljefelt. 

– Norge er i front når det gjelder bruk av fornybar energi, men økonomien er fortsatt sterkt avhengig av inntekter fra salg av olje og gass. Rapporten gir et solid grunnlag for å stoppe utdeling av letelisenser for nye oljefelt. Budskapet er i tråd med vår Circularity Gap report for Norge der overgang til ren energi er en av seks hovedstrategier for å bli mindre avhengig av lineær økonomi og omstille oss til sirkulærøkonomi der Norges materialfotavtrykk og CO2-utslipp reduseres kraftig, sier Høvik. 

Norge har som mål å kutte 50- 55 prosent av dagens utslipp i 2030, og bli et lavutslippsland innen 2050. Europa kutter tilsvarende mye, og EU har mål om at Europa skal være et netto nullutslippskontinent innen 2050. 

– Regjeringen har de siste årene oppskalert støtte til ren energi gjennom satsing på sol- og vindkraft, hydrogen og biogass, noe som er i tråd med anbefalingene dersom Norge skal bidra til at Europa blir et nullutslippskontinent i 2050. Vi mener de og også bør ta inn over seg hvordan et sirkulært samfunn og lavutslippsamfunn er uløselig knyttet sammen - og utfyller hverandre. Sirkulære forretningsmodeller og forbedret ressurseffektivitet er viktig for å redusere klimagassutslipp, begrense ressursutvinning og samtidig sikre Norges forsyningsbehov, sier Høvik.

Basert på IEAs unike energimodelleringsverktøy og ekspertise, viser veikartet mer enn 400 milepæler for å lede den globale reisen til netto null utslipp innen 2050. Disse inkluderer: 

·       Stopp i nye investeringer i nye fossile drivstoffprosjekter, og ingen ytterligere investeringer i eksisterende prosjekt. 

·       Stopp i salg av nye biler med forbrenningsmotor fra 2035.

·       Fire ganger mer solcelleproduksjon- og vindkraft enn i 2020. 

·       Mål om i netto nullutslipp i elsektoren allerede fra 2040. 

Nye arbeidsplasser og grønn vekst  

– Vår vei til en lysere fremtid gir en historisk økning i ren energi-investeringer som skaper millioner av nye arbeidsplasser og løfter den globale økonomiske veksten. Å flytte verden i denne retningen krever handling fra myndigheter, støttet av et omfattende internasjonalt samarbeid, sier IEA-direktør Birol. 

Morgendagens energiforsyning  

På kort sikt beskriver rapporten veien til et nullutslippssamfunn ved bredt å tilgjengelig gjøre ren energi til flest mulig så raskt som mulig, kombinert med mer innovasjon. IEA anbefaler å støtte produksjon av sol- og vindkraft med årlige investeringer som gjør at vi innen 2030 kan produsere 630 gigawatt og 390 gigawatt vindkraft.  

De fleste av de globale CO2-kuttene vil fremover komme fra teknologier vi har i dag, men etter hvert kommer nesten halvparten av reduksjonene fra teknologier som for øyeblikket bare er under utvikling. Fremgang innenfor avanserte batterier, hydrogen og karbonfangst og lagring, kan bidra til store utslippskutt i fremtiden.

– Norske myndigheter støtter nå næringslivet gjennom å investere i norsk batteri- og hydrogenproduksjon. Dette er i tråd med anbefalingene fra IEA, og bør omfavnes av NHO og LO fremfor å holde fast ved ideen om at Norge er avhengig av arbeidsplasser i fossil sektor, sier Høvik. 

En omstilling med og for innbyggerne

Uten støtte og deltakelse fra innbyggerne vil ikke verden lykkes med omstillingen i en slik skala og hastighet som rapporten legger opp til, fordi omstillingen innebærer endringer i folks levemønster. 

Rapporten har lagt vekt på å forbedre livene til mennesker. Å sikre finansiering av energiomstilling i utviklingsøkonomier er for eksempel ett premiss for utviklingen. Den totale årlige energiinvesteringen for å lykkes krever en økning til fem milliarder dollar innen 2030. Hoppet i private og offentlige utgifter skaper millioner av jobber innen ren energi, inkludert energieffektivitet, så vel som innen ingeniør-, produksjons- og byggenæringen. Dette bidrar til en økning på 4 prosent i den globale BNP i 2030, mot dagens trender. 

Tiltakene vil også sikre strøm til de rundt 785 millioner mennesker som ikke har tilgang til det i dag, pluss tilby matlagingsløsninger til 2,6 milliarder mennesker som i dag for eksempel benytter skadelig kullfyring innendørs. Prisen er rundt 40 milliarder dollar i året, det tilsvarer nær 1 prosent av gjennomsnittlig årlig investering i energisektoren. Det gir også store helsemessige fordeler gjennom reduksjoner i innendørs luftforurensning, og reduserer antallet for tidlige dødsfall med 2,5 millioner i året.

– Dette er et svært ambisiøst veikart. Det at det støtter opp under allerede eksisterende bærekraft- og klimamål i Parisavtalen og EUs Green Deal, gjør at planen faktisk kan bli implementert. Ingen løser klimakrisen alene. Det er derfor svært motiverende å se hvordan verdenssamfunnet søker fellesløsninger som gjør at vi kan løse utfordringene som virker uoverstigelige, sier Høvik.   

Verden i 2050

I 2050 ser energiverdenen helt annerledes ut. Det globale energibehovet er rundt 8 prosent mindre enn i dag, men det tjener en økonomi som er mer enn dobbelt så stor og en befolkning på to milliarder flere mennesker. Nesten 90 prosent av elektrisitetsproduksjonen kommer fra fornybare kilder der vind- og solcelleproduksjon utgjør til sammen nesten 70 prosent. Kjernekraft dekker det meste av resten. Fossile stoffer faller fra nesten å være hovedkilden for den totale energiforsyningen i dag, til et forbruk på rundt 1:5 av dagens forbruk. Dette vil primært gå til produksjon av plast, anlegg med karbonfangst og til sektorer som mangler teknologialternativ med lave utslipp.  

Veien som er lagt opp i IEA veikartene har globalt omfang, men hvert land må utforme sin egen strategi, med tanke på sine egne spesifikke forhold. Planene må gjenspeile landenes ulike stadier av økonomisk utvikling: i IEAs metode når avanserte økonomier netto null før utviklingsland.

Innspill til COP26

Rapporten er utformet for å benyttes under forhandlingene i klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i november, etter ønske fra den britiske regjeringens COP26-presidentskap.

–  Rapporten viser et tydelig veikart for netto-nullutslipp og deler mange av prioriteringene vi har satt som det kommende COP-formannskapet - at vi må handle nå for å skalere opp rene teknologier i alle sektorer og avvikle både kullkraft og forurensende kjøretøy i det kommende tiåret, sier COP26-utpekt president Alok Sharma. 

Han understreker den store verdien av internasjonalt samarbeid, uten en felles innsats kan overgangen til globalt netto null bli forsinket med flere tiår. 

–  Vårt første mål for Storbritannia som COP26-presidentskap er å sette verden på en vei for å redusere utslippene til netto null i midten av dette århundret, fortsetter Sharma. 

Nye energiutfordringer 

Regjeringer må nå skape markeder for investeringer i batterier, digitale løsninger og strømnett som belønner fleksibilitet og muliggjør tilstrekkelig og pålitelig strømforsyning. Den raskt voksende rollen til kritiske mineraler krever nye internasjonale mekanismer for å sikre både tilgjengelighet av forsyninger og bærekraftig produksjon. Nye energisikkerhetsutfordringer vil oppstå under omstillingen, som variasjonen i forsyning av fornybar energi og cybersikkerhetsrisiko. I tillegg kan omstillingen påvirkes av den økende avhengigheten av viktige mineraler som kreves for det grønne skiftes smartteknologi og energiinfrastruktur, slik at råvarepriser og forsyningsforstyrrelser hindrer omstillingen. 

 – Rapporten er solid og omfattende i sine analyser, men vi hadde ønsket at det også hadde gått mer inn på hvordan sirkulærøkonomi løser noen av utfordringene rapporten skisserer opp som råvaremangel og utslippskutt, sier Høvik. 

– Siden IEAs grunnleggelse i 1974 har en av dens viktigste oppdrag vært å fremme sikre og rimelige energiforsyninger for å fremme økonomisk vekst. Dette har vært et sentralt anliggende for vår Net Zero Roadmap, avslutter Birol. 

Rapporten kan leses her: https://www.iea.org/reports/net-zero-by-2050