Trenger Norge et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi?

KLD inviterte syv ulike aktører til å lede hvert sitt gruppearbeid om behov ved et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi. I etterkant delte de anbefalingene fra de ulike gruppene i plenum. Alexander Christiansen ledet gruppearbeidet om finansieringsmekanismer og ressursbruk.

Det spørsmålet var tema da regjeringen inviterte til workshop 19. juni med 170 deltagere fra næringsliv, akademia og sivilsamfunn. Circular Norway ledet gruppearbeidet om finansieringsmekanismer og ressursbruk, og resultatene bekreftet et stort behov for økt kompetanse på området.

Regjeringen har som ambisjon at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn og sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre. Klima- og miljødepartementet (KLD) har derfor fått i oppdrag å vurdere om sirkulærøkonomi skal bli Norges tredje samfunnsoppdrag, for slik å fremskynde løsninger som gjør økonomien og samfunnet mer sirkulært. KLD vil engasjere relevante aktører gjennom to workshops, og dialog med samfunnsrepresentanter. Workshopen 19. juni var fulltegnet, og titalls stod på venteliste.

– Den høye interessen for arrangementet viser engasjementet for en omstilling, og kraften disse aktørene kan bidra med for å lykkes med en sirkulær økonomi, sier Alexander Christiansen, leder i Circular Norway. Han ledet ett av syv gruppearbeid denne dagen.

Hovedmålet med den første workshopen var å få fram ideer og forslag til mulig visjon og mål for et nasjonalt samfunnsoppdrag på tvers av alle de forskjellige aktørene og interessentene, som beskrevet på i følge KLDs hjemmeside. Workshopen var delt i tre deler.

Del 1 (Plenum) – Hva er et samfunnsoppdrag og hva er nytten?

 Del 2 (Samskapning og gruppearbeid) – Hva trenges for å akselerere implementering av sirkulær økonomi i Norge og hvordan kan samfunnsoppdrag bidra til dette?

Del 3 (Plenum) - Hvordan kan et mulig nasjonalt samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi best organiseres? 

Oppfordret til engasjement for hva norsk merverdi kan være

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen innledet plenumsdelen med å si at vi må bort fra konsekvensene av lineær praksis fordi det rammer klodens tåleevne.

Han peke på at et samfunnsoppdrag må inneholde to ting:

– En; Sirkulær økonomi oppdraget må tilføre noe merverdi og to; vi må tenker over hva et NORSK samfunnsoppdrag skal være, som tilføre verden noe vi ellers ikke ville fått til, poengterte Bjelland Eriksen.

Workshop, paneldiskusjon om  finansieringsmekanismer og ressursbruk

Alexander Christiansen ledet gruppearbeidet om finansieringsmekanismer og ressursbruk. I innledningen la han vekt på at private og offentlige finansieringsmekanismer skal bidra til å sikre økonomisk stabilitet innenfor planetens tålegrenser, skape insentiver for næringslivet og kommunale virksomheter, og bidra til langsiktighet og konkurransekraft i et nasjonalt og internasjonalt marked.

Panelsamtalen om gruppearbeidene løftet frem behovet for klare mål og effektive virkemidler, og at regelendringene i EU styrer utviklingen.

Innlegg, workshopen og panelsamtaler viste at det er ulike perspektiver og synspunkter blant deltakerne. Likevel var det noen fellespunkter som utpekte seg. For å oppnå suksess må vi sette tydelige mål, planlegge mot dem og skape arenaer for kunnskapsdeling og samarbeid. Vi må motvirking av silo-tenkning og fremme samarbeid på tvers av sektorer, og tørre å innføre nødvendige virkemidler, samt bygge videre på eksisterende strukturer.

Veien videre

Workshopen viste en bred støtte for et samfunnsoppdrag om sirkulær økonomi. Mange gode innspill og ideer ble delt, og veien videre handler om å konkretisere mål, bygge kompetanse og sikre at alle samfunnsaktører jobber mot samme mål. Neste workshop skjer til høsten.

– En sirkulær økonomi kan fremskyndes gjennom konkrete målsetninger og indikatorer for måloppnåelse, derfor ser vi frem neste workshop, sier Ellen Høvik, kommunikasjonssjef i Circular Norway, som også deltok denne dagen.  

Circular Norway anbefaler et EU-harmonisert begrepsapparat for sirkulær økonomi, bygge økt kunnskap om sirkulære strategier, innføre andel av sirkulære anskaffelser og styrke datagrunnlag for de indikatorene som best viser fremgang av sirkularitet.