Hvordan bygger vi et sirkulært samfunn?

– Sirkulær økonomi er et kinderegg, sa klima- og miljøminister Tore Sandvik under åpningen av regjeringens workshop for et mulig samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi på The Hub 16. oktober. Over 200 deltakere fra næringsliv, akademia og offentlig sektor var samlet i Oslo for å utvikle konkrete forslag til mål, delmål og organisering av samfunnsoppdraget.

Norge har et materialforbruk på 44,3 tonn per person – tre ganger mer enn gjennomsnittet i verden. Samtidig er vi bare 2,4 prosent sirkulære, noe som plasserer oss langt bak land som Nederland, hvor sirkulariteten er 24,5 prosent. Klima- og miljøminister Sandvik var tydelig på at omstilling fra en lineær til en sirkulær økonomi er avgjørende for å nå klimamålene, stanse naturtap og sikre bærekraftig utvikling.

Bred deltakelse og engasjement

16. oktober var siste workshop i utredningen om et mulig nasjonalt samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi. Arbeidet ledes av Klima- og miljødepartementet i samarbeid med fire andre departementer og støttes av forskningsinstitusjoner som NILU og CICERO. Det er gjort en unik involvering av næringsliv, akademia og sivilsamfunn gjennom innspillsrunder, to workshoper og dialogmøter i Bodø, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Sarpsborg. Den brede forankringen viser hvor komplekst og viktig temaet er for fremtidens Norge.

Hva er et samfunnsoppdrag?
Omstillingen til sirkulær økonomi handler om mer enn å redusere avfall. Det krever en radikal endring i hvordan vi produserer, forbruker og organiserer samfunnet. EU-kommisjonen har definert fem kriterier for et samfunnsoppdrag; 1) være dristig, inspirerende og ha bred samfunnsrelevans; 2) ha en klar retning, være målrettet, målbart og tidsbestemt; 3) være ambisiøst, men realistisk, 4) være tverrfaglig, tverrsektorielt og ha kompetanse og innovasjon på tvers av aktører, 5) søke nedenfra og opp-løsninger.

 Behov for systemendring

Svein Gunnar Kjøde fra Æra og UiO fulgte opp med å fortelle hvordan metodikken i et samfunnsoppdrag bidrar til å utvikle konkrete løsninger på store samfunnsutfordringer. Han henviste til Nederlands Missions – og minnet oss på at i Nederland går ti ganger mer av ressursene tilbake i kretsløpet, enn i Norge.

– Som mennesker har systemer «adferd»- det er krevende å endre, men det er mulig, sa Kjøde.

Han understrekte viktigheten av at et samfunnsoppdrag tilrettelegger for endringsprosessen, ikke for selve løsningen.

– Ikke tenk HVA løsningene er, men hva som skal til for at vi får utviklet de nye løsningene, poengterte Kjøde.

Bredt tverrsektorelt engasjement

I workshopen var det lagt opp til gruppearbeid med aktører fra næringsliv, akademia, det offentlige og sivilsamfunn i hver gruppe. Fra Circular Norway deltok Alexander Christiansen (leder) og Ellen Høvik (kommunikasjonssjef). Aktørene prioriterte verdikjeder med størst potensial ved en sirkulær omstilling, deretter definere mål og delmål, konkrete mål for 2035. Deltakerne ble bedt om å prioritere blant følgende verdikjeder; batterier og kjøretøy, elektriske og elektroniske produkter, emballasje, tekstiler, plast, mat og næringsstoffer og bygg og byggevarer.

– Formatet på workshopen var veldig bra, og vi fikk se hvordan tverrsektorielt samarbeid kan fungere i praksis, sa Ellen Høvik fra Circular Norway.

Deltagerne i hennes gruppe prioriterte elektronikk og satte et inspirerende mål: Norge skal bli verdensledende på gjenbruk av elektronikk innen 2035.

Alexander Christiansen satt blant annet sammen med flere rådgivningsselskaper på sirkulær økonomi, og de løftet viktigheten av at finans kan vri kapitalen mot sirkulære løsninger i byggenæringen.  

Sirkulære løsninger

I programmet presenterte også bedriftene Cermonite, FutureBuilt og Reddel konkrete praktiske løsninger. Cermonite viste hvordan de bruker avgangsmasse til å produsere betong, men etterlyste oppdaterte ytelsesbaserte standarder for å støtte innovasjonen. FutureBuilt pekte på løsninger som kan doble sirkulariteten i byggeprosjekter, mens Anders Waage Nilsen fra Reddel pekte på at «virkemiddelapparat svømmer i glassbollen», og behovet for en logistikk som forenkler sirkulær økonomi.

Et krafttak for fremtiden

Statssekretær Sigrun Aasland avsluttet workshopen med å fremheve at innspillene fra de ulike møtene tyder på at et samfunnsoppdrag kan bli aktuelt. – Overgangen til et samfunn hvor gjenbruk er normen krever innsats på absolutt alle plan og fra alle aktører, avsluttet Aasland.

Innspillene fra workshopene og de andre møtene samles i en rapport som regjeringen mottar i november. På nyåret avgjøres det om det blir et samfunnsoppdrag.