Narvik havn med ambisjon om å bli Norges første sirkulære havn
Narvik Havn KF har satt seg mål om å bli Norges første helsirkulære havnen i 2040, med en visjon om å bli en sirkulær drivkraft for hele regionen. Det vil bidra til kutt i utslipp, nye arbeidsplasser og styrke regionens konkurranseevne. Sammen med Vill Energi har Circular Norway utarbeidet en rapport for forprosjektet med konkrete anbefalinger.
Som Norges største havn, målt i skipet tonnasje, har Narvik havn en unik mulighet til å fremskynde hele Nord-Norge til en sirkulær økonomi. Havnen er et transport- og logistikksenter, og betyr mye for energi- og samfunnsutvikling. Fra kaia i Narvik går jernbanesporene gjennom Norge, Sverige, Russland og helt til Kina. Narvik havn er bindeleddet mellom handel med Norge, Europa og Asia. Havnen er inkludert i «Motorways of the sea» i EU-systemet, og er en del av The Trans-European Transport Network (TEN-T) for å sikre effektiv transport av gods og personer i Europa.
Hvert år skipes over 21 millioner tonn last til hele verden herfra. Jernmalm dominerer, og rundt 20 millioner tonn ankommer Narvik døgnet rundt med jernbane, for så å bli losset over på skip til Europa, Afrika, Midtøsten, Kina og USA for foredling til stål. Det er det svenske selskapet LKAB som står bak Narviks sorte gull. Narvik mottar også mye fisk fra Vesterålen, Lofoten og Troms som går fra skip til jernbane, og tørr bulklast står for 1,9 million tonn.
— Havner kan spille en nøkkelrolle i omstillingen til en sirkulær økonomi ved at sirkulærsatsingen vil spre seg videre langs transportrutene, og driver frem samarbeid for å redusere avfall og optimalisere materialstrømmene, sier Ellen Høvik, kommunikasjonssjef i Circular Norway.
Høvik jobbet med prosjektet sammen med Per Jørgensen (leder) og Petter Nilsen i Vill Energi.
Havnen er navnet i økosystemet i Nord-Norge
I tilknytning til havnen jobbes det med Energiknutepunkt Narvik, TRAZEPO, landstrøm til passasjerskip, Grønn korridor Hadsel – Narvik, og diverse ENØK-prosjekter. Disse prosjektene støtter opp under havnens sirkulære ambisjon.
— Sirkulærsatsingen vår sees i sammenheng med de eksisterende produkt- og materialstrømmene som passer gjennom havnen og Narvikterminalen, men også i sammenheng med de store planlagte industrietableringene i regionen, forteller Kent Ljunggren Kvitvik, prosjektleder i Narvik havn.
Metodikk for omstilling
Oppstarten av arbeidet innebar en en litteraturstudie, en spørreundersøkelse, materialstrømsanalyse, intervjuer og workshop med nøkkelaktører i økosystemet rundt havnen. I forprosjektet ble det benyttet metodikken fra EU-prosjektet LOOP Ports (Land Ocean Optimization Ports), og fra Circle Scan-metodikken som Circular Norway Og Circle Economy blant annet har gjennomført for å øke sirkulariteten i seks kommuner i Kongsvingerregionen.
— Vi tok utgangspunkt i dagens status, kartla sirkulære muligheter, og utviklet så sirkulære innovasjoner, forteller Høvik.
Lokal vilje til samarbeid for en sirkulær økonomi
Spørreundersøkelsen viste at ni av ti virksomheter rundt havnen ønsker å samarbeide om sirkulæreløsninger, og at halvparten hadde innført noen sirkulære strategier.
— Forarbeidet ga innsikt i at mange lokale aktører vurderte det som viktigere å beholde eiendom og utstyr i kretsløpet, og motivere til et sirkulært marked, mens det var vanskeligere å se hvordan sirkulariteten i materialstrømmene kunne økes, forteller Høvik.
Elektrifisering av transport av fisk og varer, ombruk av byggematerialer og mer sirkulær håndtering av malmen vil øke sirkulariteten, var tiltak det var oppslutning om.
— Men for å få størst mulig skikkelig effekt bør det innføres ENØK-tiltak knyttet til håndtering av de 20 millioner tonn malm som vaskes og transporteres i Narvik, poengterer Høvik.
I dag står LKAB for en høy andel av strøm og vannforbruk i kommunen.
Anbefaling om tverrsektorielle tiltak
Gjennom arbeidet fremstår to tiltak som spesielt viktige for å lykkes med sin sirkulære satsing; Sirkulære anskaffelser og kompetanseheving. Disse anbefales innført på et overordnet tverrsektorielt nivå.
Sirkulære anskaffelser vil motivere marked til å levere varer og tjenester som oppfyller sirkulære kriterier, og bidra til å gjøre sirkulære løsninger mer attraktive for andre bedrifter.
Kompetanseheving er viktig for intern forankring av en sirkulær satsing, og for å motivere andre aktører til å delta i omstillingen. I tillegg vil økt kompetanse bidra til bevisstgjøring og oppdagelse av flere muligheter innen sirkulærøkonomi.
Syv handlingsplaner for sirkulære innovasjoner
I samarbeid med lokale aktører spisset arbeidet seg inn mot syv sirkulære innovasjoner som det ble det utviklet handlingsplaner for. Disse vil bidra til mindre avfall, optimalisering av materialforbruk og økt sirkularitet i økosystemet rundt havnen. De vil også bidra til å øke attraktiviteten til havnen, og medføre nærings- og byutvikling, og sikre lokal verdiskaping. Det kan gi synergier med Narvik by og andre aktører.
De syv handlingsplanene er:
Sirkulær bydel i tilknytning til Narvik Havn
Utvide Agenda til ombrukssenter
Alternativ framdrift for sjø- og veitransport
Øke ombruk av byggematerialer, spesielt betong
System for ombruk av masser
Digital plattform for deling av utstyr og tjenester
ENØK-prosjekt for vann- og energiforbruket til LKAB (svensk gruvedriftsselskap med aktivitet i havnen)
Les rapporten her.
Måling av sirkulær effekt i Narvik havn
For å måle effekten av sirkulære aktiviteter anbefales Narvik Havn å prioriterer noen utvalgte indikatorer og måle disse årlig, for å synliggjør innsatsen for en sirkulær økonomi. Disse sier noe om forbruk av råmaterialer, levetid og energiforbruk.
Følgende sirkulære indikatorer er løftes fram i rapporten:
1. Andel sirkulære anskaffelser
2. Andel bevarte byggematerialer og konstruksjoner
3. Ombruk av bygg og utstyr
4. Sekundærbruk av avfall
5. Energibruk/reduksjon
6. Antall sirkulære tiltak/innovasjoner
7. Vannbruk
8. Endring i grønne flater (areal i byrom, tak, vegger)
9. Andel elektrisitet eller hydrogen som drivstoff
10. Reduksjon i utslipp
— Narvik Havn er en beveger seg målrettet mot å bli en pioner innen sirkulær omstilling. Med dette forprosjekt i ryggen og klare handlingsplaner for fremtiden, mener vi havnen er godt rustet til å møte utfordringene og mulighetene som ligger i en mer bærekraftig framtid, sier Høvik.
Støttet av Klimasats
Forprosjektet er støttet av Miljødirektoratet gjennom Klimasatsmidler, og er gjennomført som en del av satsingen Smart Narvik, der Narvik Havn er en av samarbeidspartnerne. Forprosjektet er utført av Circular Norway og Vill Energi, i samarbeid med Narvik havn.