Nederland og Norge utveksler erfaringer for en sirkulær byggenæring

Tirsdag 4. februar møttes representanter fra byggenæringen, kommuner og myndigheter hos den nederlandske ambassadøren Ines Coppoolse i Oslo, for å diskutere hvordan man kan fremskynde overgangen til en mer sirkulær byggenæring. Rundebordet, arrangert i samarbeid med Circular Norway, fokuserte på å dele beste praksis, styrke dialog og utforske samarbeidsmuligheter og og nye løsninger for en grønn, sirkulær byggenæring. 

Ambassadør Ines Coppoolse åpnet diskusjonen og understreket viktigheten av å ta konkrete skritt for å gjøre sirkulær økonomi til normen, ikke unntaket. Hun poengterte at både Nederland og Norge har ambisjoner om en mer bærekraftig fremtid, men at det er på høy tid å gjøre visjonene til virkelighet. 

– Vi har mange felles mål med Norge. Begge landene er enige om nødvendigheten av å fremme sirkulær økonomi, men for å lykkes må vi handle raskt og konkret, uttalte ambassadør Ines Coppoolse.

Nederlands erfaringer som modell

William van Niekerk fra TKI Bouw en Techniek, et ledende innovasjonssenter i Nederland, delte inspirerende og konkrete, eksempler på hvordan byggesektoren kan være CO2-nøytal og sirkulær for å lykkes med å omstille Nederland til å bli 100% sirkulært i 2050. Han fremhevet at økonomiske insentiver spiller en nøkkelrolle for å sikre overgangen til en sirkulær byggebransje.

Nick Boersma fra Circulair Friesland beskrev hvordan Friesland-regionen jobber mot å bli den mest sirkulære regionen i EU innen 2025. Han delte hvordan samarbeid mellom offentlige og private aktører har vært avgjørende for å fremme innovasjon og skape bærekraftige løsninger i byggebransjen.

– Det handler ikke bare om materialer, men også om helhetlige tilnærminger som inkluderer natur, helse og sosial inkludering, forklarte Boersma.

For å lykkes med sirkularitet, må vi tenke på alle aspektene av samfunnet.

Sirkulær økonomi som økonomisk mulighet

Alexander F. Christiansen fra Circular Norway delte en sniktitt på den kommende Circularity Gap Report Norway 2025, gav en oppdatert oversikt over materialstrømmene i den norske byggenæringen. Christiansen fremhevet at Norge har et stort potensial for forbedring, og at det er behov for ny tenkning og mer samarbeid på tvers av sektorer for å fremme en sirkulær økonomi.

– Dataene vi samler i rapporten viser tydelig at vi har et enormt forbedringspotensial. Nå er det på tide å ta de nødvendige skrittene mot å gjøre sirkularitet til normen, uttalte Christiansen.

Hvordan kan vi komme dit?

Diskusjonen dreide seg om hvordan man kan implementere sirkulære løsninger i praksis, og deltakerne var enige om at samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og forskningsmiljøer er avgjørende for å oppnå en sirkulær byggenæring. I tillegg ble det understreket at økonomisk bærekraft er en forutsetning for å gjøre sirkulær bygging mulig i stor skala.

– Det største hinderet er å endre tankesett. Økonomisk bærekraftig sirkulær bygging er fullt mulig, men det krever at vi ser på hele verdikjeden på en ny måte, sa Alf Kaare Stokker fra Asker kommune, som delte erfaringene fra prosjektet Nedre Sem Gård, et FutureBuilt-prosjekt som er en del av EU-programmet Circular Cities and Regions Initiative.

Veien videre

For å understreke viktigheten av å handle raskt, ble rundebordet etterfulgt av et besøk på Entra ASAs banebrytende prosjekt KA13, Norges første sirkulære bygg. Her delte Erlend Seilskjær fra FutureBuilt og Per Ola Ulseth fra Entra sine erfaringer med hvordan prosjektet har bidratt til å sette standarden for sirkulær praksis i byggesektoren.

– Vi må alle være ambassadører for sirkulær økonomi. Det er på høy tid at vi ser på mulighetene som allerede finnes i ressursene rundt oss, og samarbeider for å utnytte disse, sa Seilskjær.

En sirkulær byggenæring: Hva oppnår vi?

En sirkulær byggenæring bidrar til å:

• Redusere ressursforbruk og avfall

• Kutte klimagassutslipp

• Øke verdien av bygg og materialer

• Redusere avhengigheten av kritiske råvarer

• Tilpasse seg nye krav og reguleringer

• Sikre lønnsomhet på lang sikt

Med delte erfaringer, inspirerende innlegg og konkrete eksempler på vellykkede sirkulære løsninger, ble rundebordet et viktig skritt mot å fremme en mer bærekraftig byggenæring. Det er klart at samarbeid, innovasjon og politisk vilje vil være avgjørende for å oppnå en sirkulær økonomi. Det er et stort potensial for Norge å følge i fotsporene til Nederland, og sammen kan vi skape en grønnere fremtid for bygg- og anleggssektoren.

– Rundebordet ga oss verdifulle erfaringer og konkrete eksempler på sirkulære løsninger. Samarbeid, innovasjon og politisk vilje er nøkkelen for å oppnå en sirkulær økonomi. Norge kan lære mye fra Nederland og sammen kan vi skape en grønnere fremtid for byggenæringen, påpeker Christiansen.