Sirkulærøkonomi er verktøyet for fremtiden
Verdens naturressurser er under økt press. Vi må løse både klima-natur og råvarekrisen. Det er derfor avgjørende at vi kutter utslipp, bevarer natur og bruker råmaterialene langt mer effektivt slik at vi bremser nyutvinning. Sirkulærøkonomi er løsningen.
Under årets Arendalsuke satte Circular Norway søkelys på at sirkulærøkonomi kan hjelpe oss til å lykkes med både 1,5-gradersmålet og å bremseklima, - råvare- og naturkrisen. Likevel skjer det lite konkret. Hva må gjøres for å fremskynde den nødvendige omstillingen til sirkulærøkonomi, spurte vi.
Stort engasjement
Det var fullt hus med rundt 200 deltakere i den store salen på Clarion Hotel Tyholmen tirsdag 16. august. I del én av seminaret så vi på status, behov og sirkulære løsninger. I del to kom vi inn på finansiering av omstillingen til sirkulær økonomi.
- Det er virkelig motiverende med så mange arrangementer om sirkulærøkonomi under Arendalsuka som i år. Det er ikke lenger siden enn 2018, at vi antagelig var de eneste med egne arrangement under den merkelappen, sier Leif Nordhus, daglig leder i Circular Norway.
Stort potensial for å øke sirkulariteten fra 2,4 prosent
70 posent av utslippene i verden er knyttet til materialer: utvinning av råmaterialer, prosessering, bruk og avhending. Våre produkter og varer må derfor vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og ombrukes.
I dag er Norge kun 2,4 prosent sirkulært. Det betyr at mer enn 97 prosent av råmaterialene vi benytter til å dekke våre behov for varer og tjenester ikke går tilbake i kretsløpet. Ved en omstilling til sirkulærøkonomi kan vi kutte utslippene med 39 prosent, i følge Circle Economy. Det innebærer mer ombruk av metaller og mineraler, mindre bruk av fossile stoffer og mer bruk av fornybare ressurser.
Etterlyser mer effektiv materialbruk
- Vi må ha dype og raske klimakutt nå. Det innebærer en mer fornuftig bruk av ressursene, sa Bjørn H. Samset, fysiker og seniorforsker fra CICERO. Han holdt åpningsinnlegget i del en.
Vår Leif I. Nordhus etterlyste regulatoriske krav for sirkulære løsninger i sitt innlegg, og pekte på sirkulære løsninger for en mer ressurseffektiv økonomi.
Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift, pekte på at «sirkulær økonomi er retur til sunn fornuft».
- Sirkulær økonomi kan også gi konkurransefortrinn, sa han.
Thina Saltvedt, sjefsanalytiker i Nordea, snakket om viktigheten av karbonprising og mer ambisiøse mål opp mot 2030. Lotte Grepp Knutsen (AP), statssekretær i Finansdepartementet understreket at å levere på 1,5-gradersmålet er deres viktigste oppgave. En grønn industriplan er på vei, og den skal hjelpe oss til å lykkes med omstillingen.
I paneldebatten ledet av Ellen Høvik, kommunikasjonssjef i Circular Norway, kom det frem at ingen var fornøyd med dagens satsing på sirkulærøkonomi. For å lykkes ønsker både næringslivet og finans tydeligere føringer fra myndighetene og belønning av innsats.
Omstilling til sirkulær finans
For å lykkes med en omstilling fra lineær til sirkulær økonomi må bank, forsikring og investering prioritere sirkulære løsninger. I del to av programmet innledet Alexander F. Christiansen, leder strategi og forretningsutvikling i Circular Norway om rapport Finansnæringen som pådriver for en sirkulær økonomi. Den er utarbeidet av oss på oppdrag fra Finansforbundet. Den viser at Norge ligger bak Europa i forhold til å finansiere omstilling til sirkulærøkonomi. I rapporten lanseres Veikartet for Sirkulær finans med anbefalinger for å fremskynde omstillingen.
-Vi må vri kapitalen fra lineære til sirkulære verdikjeder», understreket Christiansen.
Siri Kalvig, administrerende direktør for Nysnø klimainvesteringer, sa at EUs Green Deal legger føringer for omstillingen. Hun påpekte at staten har et ansvar for å vri kapitalen mot klimainvesteringer og viste hvordan Nysnø har startet arbeidet med sirkulære investeringer. De fokuserer nå på vekstkapital fordi det kan mangle i det grønne skiftet.
- I USA investeres det 3,6 gang mer i klimainvesteringer per innbygger, enn Norge, fortalte hun til et overrasket publikum.
Åsne Ådland-Dale, leder bærekraft i Sparebanken Vest, ser sirkulærøkonomi som en stor mulighet.
- Vår bank har satt mål om null utslipp i 2040, og vi vil bidra til samfunnsendring mot sirkulær økonomi. Hun påpekte at klimarisiko er finansrisiko.
Hanne Iversen Rye, bærekraftssjef fra Fremtind forsikring, fortalte at de har lagt om mye allerede. Skadeforebygging er sirkulærøkonomi i prinsippet.
- På kort tid økte vi reparasjoner av mobiler med 80 prosent, kun ved å oppfordre folk til å velge det fremfor nye, fortalte hun.
Arne Fredrik Håstein, nestleder i Finansforbundet, pekte på at i fremtiden må bedriftene dele mer kompetanse.
I paneldebatten var det stor enighet om at om at veien til lavutslippsamfunnet innebærer å vri kapitalen fra lineære til sirkulære forretningsmodeller.
Sirkulær finanskoalisjon
Circular Norway og Finansforbundet arbeider med å starte en Sirkulær finanskoalisjon i Norge. Dette er en samarbeidsarena hvor aktører fra bank, forsikring og investering sammen skal opparbeide sirkulær kompetanse for å fremme utviklingen av sirkulære finansielle produkter og tjenester som bidrar til at Norge lykkes med utslippskutt og klimamålene.
Ta kontakt med Alexander F. Christiansen om du vil høre mer om Sirkulær finanskoalisjon på ac@circularnorway.no
Finans Watch har omtalt Circular Norways arrangement med flere artikler:
· Sirkulærøkonomi: Tilbake til sunn fornuft