Et statsbudsjett for grønn omstilling
Bildet er regjeringens illustrasjon av statsbudsjettet.
I dag ble statsbudsjettet lagt frem. Det satses på en grønn omstilling av næringslivet for at Norge skal lykkes med klima- og miljømål. Det mangler en satsing på sirkulærøkonomi. Likevel er det er en satsing på grønt næringsliv, selv om tiltaket om å øke kvoteprisgulvet fra 200 kroner til 375 krone i CO2-kompensasjonsordningen vekker frustrasjon i industrien.
Norge skal nå klimamålene
Regjeringen presenterer nye og forsterkede virkemidler som anslås å bidra til å redusere ikke-kvotepliktige klimagassutslipp med ytterligere 6,4 millioner tonn sammenlignet med fjorårets plan. Det vil være tilstrekkelige utslippskutt for en 50 prosents-forpliktelse for ikke-kvotepliktige utslipp innen 2030.
De nye klimakuttene kommer som følge av:
Grunnlagsutvidelser i CO2-avgiften (nye 1,4 mill. tonn)
Økt bruk av biodrivstoff (nye 2,7 mill. tonn)
Målrettede satsinger innen veitransport, industri, skipsfart og bygge- og anleggsplasser (nye 0,5 mill. tonn)
Utslippsreduksjoner i jordbruket (1,8 mill. tonn)
Norge slutter seg til EUs forsterkede kvotesystem
Regjeringen fremmer i dag en proposisjon til Stortinget for å legge til rette for at Norge kan delta i det forsterkede klimakvotesystemet til EU. Dette betyr blant annet at skipsfarten blir en del av kvotesystemet fra 1. januar neste år, og at lav- og nullutslippsteknologi i industrien, som hydrogen, blir mer lønnsomt.
Regjeringen vil motivere grønn omstilling
Regjeringen vil legge til rette for at næringslivet dreier sine aktiviteter mot mer klima- og miljøvennlige løsninger. Regjeringen foreslår derfor en rekke tiltak i statsbudsjettet som skal få fart på omstillingen, eksportinnsatsen og industriutviklingen. Tiltakene spiller sammen med andre satsinger som mot gründere, «Virkemiddelapparatet 2.0» og «Én vei inn», Grønt industriløft, batteristrategien, mineralstrategien, eksportreforma «Hele Noreg eksporterer» og Veikartet for helsenæringen, og er ei del av regjeringen sitt grønne industriløft.
Enova økes med 400 millioner kroner
Det foreslås det 5,8 milliarder kroner til klimaomstilling under Enova, en økning på 400 millioner kroner. Blant annet styrkes innsatsen for energiøkonomisering med 180 millioner kroner som tildeles fra Olje- og energidepartementets budsjett. Med dette har regjeringen styrket Enova med 70 prosent de siste seks årene.
Øker CO2-kompensasjonsordningen med 1,7 milliarder kroner
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til CO2-kompensasjonsordningen for industrien med 1,7 milliarder kroner til 6,4 milliarder kroner sammenlignet med fjorårets budsjett. Samtidig foreslår regjeringen å øke kvoteprisgulvet fra 200 kroner til 375 kroner. Dette innebærer at industrien kun får støtte for den delen av kvoteprisen som overstiger 375 kroner. Dette er det sterke reaksjoner på fra industrien.
CO2-kompensasjonsordningen kompenserer strømintensive og konkurranseutsatte bedrifter for økningen i strømprisen som følge av EUs klimakvotesystem (EU ETS). Formålet med ordningen er å redusere faren for karbonlekkasje; at bedrifter flytter virksomheten ut av Norge.
Presentasjon av regjeringens andre klimastatus og -plan 2024 (Grønn bok)
I anledning framleggelsen av statsbudsjettet for 2024 inviterer klima- og miljøminister Espen Barth Eide, sammen med næringsminister Jan Christian Vestre og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, pressen til gjennomgang av Støre-regjeringens andre klimastatus og -plan.