En tsunami for sirkulærøkonomi

Etter stormøtet fikk kommunikasjonssjef Ellen Høvik anledning til å snakke med klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Etter å ha observert at verdens årlige klimatoppmøter ikke løfter kraften i sirkulærøkonomi opp i forhandlingene eller tematiske dagene under toppmøtet, anbefalte hun Barth Eide å bringe dette inn for COP28 i Dubai. Dette synes Barth Eide var en god ide og han vil ta det opp med presidenten for COP28, Sultan Al Jaber

Paradigmeskifte, tsunani og rullende godstog. Det ble brukt store om omstillingen vi er i, da klima- og miljøministeren og næringsministeren inviterte til stormøte om sirkulærøkonomi. Målet var å få opp tempo i omstillingen, og tema var EUs politikk, drivere og utfordringer.  

– Dette er startskuddet for en stor dugnad vi skal gjøre sammen. Vi skal gjennomføre den største omstillingen av norsk økonomi noensinne, sa næringsministeren Jan Christian Vestre under stormøtet 3. februar.

Det fullt hus i marmorhallen hos Klima- og miljødepartementet denne fredagen. Omstilling til en sirkulær økonomi står høyt på den politiske agendaen, og det er en hovedstrategi for at Europa skal lykkes med klima-og miljømål. Bransjeorganisasjoner, representanter fra næringslivet og offentlig forvaltning, virkemiddelaktører og klima- og miljøorganisasjoner deltok for å gi innspill til regjeringen politikk på sirkulær økonomi, eller høre på innspill. Kommunikasjonssjef Ellen Høvik deltok for Circular Norway.  

– Klima- og miljøministeren og næringsministeren brenner for at vi skal slutte å sløse bort materialene vi henter ut fra planeten, og omstille oss til en sirkulær økonomi. Fra næringslivet og sivilsamfunnet kom det mange gode forslag til hvordan vi kan fremskynde omstillingen, men også et rop om mer støtte virkemiddelapparatet og skatte- og avgiftssystemet, sier Ellen Høvik, kommunikasjonssjef i Circular Norway.

Ambisjon om å økt tempo i omstillingen

I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at vi må gå fra en lineær økonomi med bruk-og-kast til en sirkulær økonomi. EU sitter i førersetet på omstillingen, og driver frem både regelendringer og sirkulær innovasjon. Stormøtet startet med en presentasjoner fra Miljødirektoratet, Verdensbanken, Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Standard Norge og DFØ. Ellen Hambo snakket om det grønne godstoget som dundrer frem i EU.

Andra Liverani fra Verdensbanken engasjerte tilhørerne da han snakket om problemene med den lineære økonomien som har ført til en tredobling av uttak av råmaterialer til vårt forbruk de siste 50 årene. Kun 13 prosent av disse gjenvinnes, og 87 prosent går dermed til spille. Materialfotavtrykket for europeere er kunstig lavt fordi vi har satt ut mye tung industri og produksjon, noe som innebærer at vår PC har et langt høyere reelt materialfotavtrykk i produksjonen, enn hva den fysiske PCEen inneholder. Han pekte på at i fremtiden må; skatte – og avgiftssystemet endres til å belønne sirkulær økonomi. Institusjoner og myndigheter må tenke på industrielle strategier, konkurransedyktighet og vekst. Lovgivere, privat sektor og forbrukere må få verktøy som gjør at de forstår valgene de må ta for å få en sirkulær økonomi. Finans må kobles på til slutt. Det offentlig må gjøre anskaffelser som fremmer et sirkulært marked.

 Mari Sundli Forskningsrådet vil drive utviklingen ved blant annet å koble nye samarbeid for en sirkulær utvikling i hele verdikjeden. Håkon Haugli fra Innovasjon Norge snakket om hvordan de arbeider med sirkulær økonomi. Jacob Mehus fra Standard Norge pekte på betydniungen av standarisering for at vi skal lykkes med en sirkulær økonomi. Fra DFØ kom Dag Strømnes og snakket om hvordan offentlige anskaffelser kan fremskynde omstillingen.

– Vi skal gjennomføre den største omstillingen av norsk økonomi noensinne, det kommer til å bli krevende, men du verden så gøy det kommer til å bli. Det er ingen land på denne planeten som har bedre forutsetninger for det enn Norge, innledet næringsminister Jan Christian Vestre.

Klima- og miljøministeren pekte på at vi har et stort overforbruk vi må endre.

–  En mer sirkulær økonomi vil bidra til å redusere klimagassutslipp, forurensning og tap av natur. EUs arbeid med å fremme mer bærekraftige produkter og verdikjeder innebærer konkrete krav til både produksjon og produkter som blir viktig for at norsk næringsliv skal lykkes med grønn omstilling, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Presentasjonene og film fra stormøtet kan sees her.

Etterlyser klare mål og flere virkemidler

I forkant av stormøtet etterlyste statsrådene innspill på; hva betyr EUs politikk for Norge og norsk næringsliv? Hvordan vil norske myndigheter støtte opp under omstillingen? Hva er status og de viktigste utfordringene i ulike sektorer og næringer?

De ulike interesseorganisasjoner på barrierer og drivere. Først ut var Norsk senter for sirkulær økonomi ved leder Tina Wågønes. Hun pekte på at det mangler markeder, og at etterlyste flere økonomiske intensiver, momsfradrag og krav til ombrukte materialer i nye produkter. NHO pekte å at teknologi er viktigste driver, og at det offentlige må bidra til å skape markeder og øke støtten til forskning og innovasjon.  Bellona ville ha fart på de sirkulære markedene og bli bedre på implementering av EU-regelverket. Sintef fremmet viktigheten av sirkulære indikatorer, faglige kriterier og standarder. Norsk Industri hadde fokus på tre tiltak; mer sirkulær økonomi i virkemiddel-apparatet med spesielt Enova-støtte, øke sirkulære anskaffelser og mer resirkulering av materialer og utnyttelse av industrielle bi-produkter.

Sikre konkurransegrunnlaget for næringslivet

Lars Petter Maltby fra Prosess21var opptatt av at Norge må fortsette å utvinne mineraler for å sikre det grønne skiftet. Arne Fredrik Håstein fra Finansforbundet trakk frem rapporten Circular Norway lagde på oppdrag for Finansforbundet; Finansnæringen som pådriver for en sirkulær økonomi. Han pekte på at det var viktig å sette konkrete mål, tilrettelegge for offentlig-private samarbeid og styrke digital kompetanse. Skift var representert ved Nina Riibe som oppfordret til å fjerne moms for bruktsalg og reparasjon, fjerne skatter og avgifter som gjør det billigere å kaste enn å ta vare på og egne mål for ombruk av kritiske råmaterialer. Katarina Bramslev fra Grønn Byggallianse sa at det haster med å endre dokumentavgiften slik at det lønner seg ikke å rive, innføre krav til maksimale klimautslipp for materialer for å sikre mer ombruk og styrke plan og bygningsloven.

Mali Hole Skogen fra Regnskap Norge pekte på sløsingen det er at 5000 tonn med sjeldne jordarter ligger i norsk søppel hvert år. Lineær risiko må speiles i regnskapet.

Dagens regelverk og ulikt regelverk for privat og offentlig sektor vanskeliggjør omstillingen

Runar Bålsrud fra Avfall Norge var tydelig på at avfall er en konsekvens av mangel på sirkulært design, og ville ha nye krav til utsortering av avfall. Kjetil Bjørklund fra KS pekte på at kommuner og fylkeskommuner er helt sentrale for å omstille Norge til sirkulær økonomi, ikke minst gjennom offentlige anskaffelser som kan stimulere et sirkulært marked.

Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene var opptatt av at kommunale selskaper også må få tilgang på investeringsmidler på lik linje med private- og land i EU, og at norsk særlov om hva som definerer husholdningsavfall og næringsavfall, vanskeliggjør sirkulær omstilling og sammenligning.

Lovende fra statsrådene

Statsrådene var lyttende til innspillene og understreket at de også ønsker å tallfeste målsettinger som gjenvinningsmål, og sette en pris på fotavtrykket i naturen. Vi må få mer digitalisering og sikre at norsk næringsliv har råvarer de trenger.

– Det blir vi tidenes skifte i virkemiddelapparatet, og framover skal det også måles grønn effekt i offentlige anskaffelser, var budskapet fra Vestre.  

Klima- og miljøminister Barth Eide pekte på at det EU gjør er en gavepakke til Norge. Han skrøt også av trepartssamarbeidet som gjør at Norge er bra posisjonert for å lykkes.

Anbefaler å løfte sirkulærøkonomi på COP

Etter stormøtet fikk kommunikasjonssjef Ellen Høvik anledning til å snakke med klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Etter å ha observert at verdens årlige klimatoppmøter ikke løfter kraften i sirkulærøkonomi opp i forhandlingene eller tematiske dagene under toppmøtet, anbefalte hun Barth Eide å bringe dette inn for COP28 i Dubai. Dette synes Barth Eide var en god ide og han vil ta det opp med presidenten for COP28, Sultan Al Jaber.

Circular Norway har tidligere deltatt på COP26 i Glasgow med en norsk delegasjon på 15 norske bedrifter i samarbeid med Britisk-norsk handelskammer. Her deltok selskapene på Climate Mission for nettopp å dele erfaring med sirkulære forretningsmodeller.