En foregangskommune for sirkulærøkonomi

Der andre snakker om EU-regelendringene som en tsunami, leter Asker kommune etter go´bølgen for å hjelpe næringsliv og startups til å lykkes med en sirkulær økonomi og nettonull utslipp. På Arendalsuka presenterte Asker sin sirkulærsatsing.  

Landets åttende største kommune var tidlig ute med å integrere FNs bærekraftsmål i kommunens handlingsplan, og nå tilrettelegger kommunen for et næringsliv tilpasset en grønn, sirkulær økonomi - i tråd med EUs regelendringer og et nettonullsamfunn. 

Tirsdag 15. august samarbeidet Circular Norway med Asker om et arrangement på Clarion Hotel Tyholmen der kommunen presenterte hvordan den samskaper med næringsliv og sivilsamfunnet for omstilling til en sirkulær økonomi.

hvordan kommunen stimulerer lokalt næringsliv til grønn, sirkulær vekst gjennom sirkulærsatsing, samarbeid og støtte til nye forretningsmodeller.

EU driver omstillingen

Det er regelverket fra EU som driver omstillingen til en sirkulær økonomi, derfor innledet Alexander Christiansen, leder i Circular Norway, med hvordan EU påvirker norsk politikk. Han snakket blant annet om hvordan handlingsplanen Green Deal fremmer bærekraftig finans med taksonomien og EUs nye rapporteringsdirektiv; Corporate Sustai- nability Reporting Directive (CSRD). EU tilrettelegger også for at Europa skal bli mer selvforsynt med kritiske råmatrialer til det grønne skiftet.

Asker leverer på kutt i utslipp og innfører sirkulære tiltak

Ordfører Lene Conradi delte deretter Askers ambisjon om å kutte klimagassutslipp med 67 prosent fra 2009 til 2030. Dette målet overgår det nasjonale målet om 55 prosent utslippskutt, og allerede er de godt på vei.

–Vårt Klimaregnskap viser at de direkte klimagassutslippene i Asker gikk ned med 3 prosent fra 2019–2020, mens sammenlignet med 2009 er utslippene redusert med hele 42 prosent, -hovedsakelig innen industri og transport, fortalte Conradi.

–Et samordnet, kunnskapsbasert løft for sirkulærøkonomien – i tett samarbeid med innbyggere og næringslivet – vil bidra til både bærekraft, sirkularitet og konkurransekraft! Det er utrolig hva som kan gjøres når viljen er på plass – og flere og flere erkjenner behovet for endring, sa en engasjert Conradi.

Arbeid med sirkulærøkonimi er forankret i ulike av kommunens temaplaner som gir føringer for hvordan både kommunens egen virksomhet - og Askersamfunnet skal være sirkulære og redusere klimafiendtlig forbruk.

Suksess med ombruk og innovasjon

Conradi snakket om konkrete tiltak kommunen har innført som; ombruk av kontormøbler, OmIgjen ombrukssenter, opprettelse av Senter for innovasjon og læring (SEIL), samarbeid med RE Gründerhus, anskaffelser med sirkulære kriterier og mye mer.

-Asker ønsker å stimulere til sirkulære forretningsmodeller, sirkulært gründerskap og sirkulære anskaffelser. Vi måler resultater – og tar nye grep når vi må. Kommunen kan ikke utvikle de gode løsningene alene, påpekte Askers ordfører.

Norges største sirkulære kjøpesenter

Desirée Hagman, senterleder for OmIgjen ombrukssenter fortalte om reisen til Norges største sirkulære kjøpesenter. De jobber for å gjøre det enkelt å handle brukt. I fjor reddet de 40 000 tonn ombruksvarer. 53 300 besøkende handlet 40 000 solgte varer, som ga en omsetning på fem millioner kroner.

Satsing på startsups

Asker ønsker å være et nasjonalt ledende startups-miljø for sirkulærøkonomi, og RE Gründerhus er selve navet i et økosystem for ambisiøse sirkulære gründere.

-Vi har i dag 55 medlemmer, og 35 selskaper som holder til i våre lokaler, fortalte Fredrik Brodtkorb, leder av RE gründerhus. Kontorene er bygget i et tidligere parkeringshus i Asker sentrum, og 88 prosent av interiøret er ombrukt.

Ved siden av å ha kontorfasciliteter for grundere har de et inkubatorprogram med fokus på sirkulære løsninger for tidlig-fase-gründere. Gjennom Circular Startup Venture Studio tilbyr de et intensivt tre månders program med deltakere fra hele Norden.

Lønnsomme sirkulære verdikjeder

Leder av Asker næringsforening, Steinar Bustad, presenterte hvordan de støtter sirkulære verdikjeder med avfall som ressurs og ombruk. Næringsforeningen har blant annet innført Sirkulærskolen som flere bedrifter i kommunen har gjennomført.

Verdensledende selskaper med teknologi og sirkulære forretningsmodeller har hovedkontor i Asker, som; Tomra, Cambi og Bergans. Gründer og styreleder i Cambi, Per Lillebø, fortalte hvordan selskapet takket være støtte fra Hamar kommune i sin tid, i dag er blitt verdensledende på termisk hydrolyse; å gjøre slam til nyttige næringsstoffer og energi.

-Uten støtte fra Hamer kommune i sin tid, så hadde vi ikke vært der vi er i dag, sa Lillebø. I dag setter han pris på at Asker kommune støtter selskap med sirkulære forretninsgmodeller.

Virkemidler for å lykkes med en sirkulærsatsing

Etter innleggene kommenterte Mathilde Tybring-Gjedde, stortingspolitiker for Høyre på Askers satsing på sirkulærøkonomi. Hun påpekte at det er viktig at kommuner stiller krav, og tar grep for å kutte utslipp. Nylig lanserte Høyre Klimamenyen for kommuner, som Tybring-Gjedde har jobbet med Her vektlegges blant annet en satsning på sirkulær økonomi, ladeinfrastruktur for tungtransporten, karbonfangst- og lagring og energieffektivisering.  

I samtalen som fulgte var deltakerne opptatt av at EU leverer premissene for omstillingen, og at det ligger muligheter her for de som går først. Dersom kommuner og selskap ikke omstiller seg, så utsetter de seg for lineær risiko. Samarbeid alle veier ble fremhevet som oppskriften for å lykkes med omstillingen.  

-Asker kommune tar samfunnsansvar og sammen med partnere, lokalt næringsliv og virkemiddelapparatet vil vi bidra med stimuli og tiltak som fremmer en sirkulær økonomi, understreket ordfører Conradi.

Sirkulærøkonomi er et kinderegg som hjelper kommuner og bedrifter oss å kutte utslipp, bevare natur og ressurser for neste generasjon – og skape nye arbeidsplasser.