Fornøyd forhandlingsleder etter COP26
Norges forhandlingsleder under COP26, Henrik Hallgrim Eriksen, oppsummerte resultatet av klimatoppmøtet for bedriftene som var med Britisk-norsk handelskammer og oss til Climate Chamber Misson under klimatoppmøtet i Glasgow.
- Jeg er fornøyd med årets klimatoppmøte. Det var ekstra mye å gjøre under årets COP26, men en veldig god stemning, forteller Henrik Hallgrim Eriksen, Norges forhandlingsleder.
Det var 35 000 deltakere til forhandlingsområdet i Blue Zone som hentet sin akkreditering. Eriksen pekte på at det var kritiske røster til resultatet av klimatoppmøtet, men at det faktisk leverte på alle hovedmål.
-Det var sterke krav i år. Det var første gang olje, gass og kull var beskrevet i en slik avtale. Vi fikk til avtale om nedfasing av kull, selv om det var stor uenighet. Regelboken for Parisavtalen ble levert og vi holder 1,5-gradersmålet i live.
Lykkes å redusere global oppvarming
Eriksen henviste til COP26 forhandlingsleder, Alok Sharma, som i sluttalen sin sa at «delegasjonene kunne si med kredibilitet at de har holdt 1, 5-gradersmålet i live, men pulsen er svak.» Fremover må alle bidra til at forpliktelsene resulterer i konkret handling - umiddelbart.
Sharma definerte fire hovedmål i forkant av COP26:
Sikre netto nullutslipp i 2050 og at 1,5-gradersmålet forblir innen rekkevidde.
Hjelpe land som er rammet av klimaendringer til å tilpasse seg.
Mobilisere minst 100 milliarder dollar per år i klimafinansiering.
Sluttføre regelverket i Paris-avtalen og få på plass økt samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn.
Her kan du lese nærmere mer om resultatene og her kan du lese sluttavtalen Glasgow Climate Pact.
Norge bidro til gode avtaler
Norge ledet med Singapore arbeidet sammen med artikkel 6; et felles et felles rapporteringssystem for kjøp og salg av klimakvoter.
- Vi får nå et felles rapporteringssystem som sikrer at utslippskutt ikke dobbeltføres. Tidligere år har man ikke klart å bli enige om dette, så det er en milepæl vi at vi lykkes i år, sa Eriksen.
Det var også flere store side-initiativ med seire som skogvernserklæringen, som Norge jobbet med. Avtalen om å rapportere på kutt i metanutslipp, er en annen seier.
På spørsmål om hvem som mottar klimafinansieringen fra rike land til fattige land, så svarte Eriksen at de 100 milliardene som er lovet fra og med 2023, blant annet vil gå til bilaterale avtaler, grønne klimafond og miljøinitiativ.
Hyppigere rapportering av klimamål
Årets klimatoppmøte klarte ikke å levere kutt som tilsvarer maksimalt 1,5-graders oppvarming innen dette århundre. Sluttavtalen fører til en nedgang i global oppvarming fra 2,7 grader før møtet, til 2,4 grader. Dette er ikke nok til å forhindre at vi ødelegger levekårene på jorden. Verden må levere på 55 prosent utslippskutt fra 2010-nivå for å lykkes. Under COP27 i Egypt neste år skal derfor landene legge frem nye og forsterkede mål for utslippskutt.
- Vi trenger større kutt i dette tiåret for å stoppe global oppvarming tilstrekkelig. Fremover skal land derfor rapportere på kutt hvert femte år, istedenfor hvert tiende år, forteller Eriksen.
Næringslivet leverer
Sivilsamfunnet inntok den skotske byen under klimatoppmøtet. På spørsmål om hvor viktig påvirkningsarbeidet fra organisasjoner og næringsliv er for diskusjonene i forhandlingene, svarte Eriksen at det var svært viktig. Han skrøt også av næringslivet rolle.
- Næringslivet leverer! Bedriftene er nøkkelen til å få til klimakutt. Myndighetene setter målene, men uten næringslivets innsats klarer vi ikke å oppfylle disse, understreket han.
På spørsmål om EUs rolle, så sa han at EU leder an.
- EU er en motor for markedet, men først og fremt leverer EU en modell (med Green Deal) over hvordan vi kan løse klimautfordringene.
Sirkulærøkonomi kommer mer og mer
Sirkulærøkonomi var ikke med i de internasjonale forhandlingene i Glasgow som eget tema, fortalte Eriksen, men det ble tatt opp i samtaler og erkjennelsen av kraften i sirkulærøkonomi øker.
- Det er ikke det trykket globalt rundt sirkulærøkonomi, som i EU, men flere og flere ser hvordan særlig klimafotavtrykk og ressursfotavtrykk henger sammen. U-land ser for eksempel til I-land og snakker om «wasteful consumption».
Nye rapporter i 2022
Fremover kommer det nye klimarapporter. I 2022 kommer både del 2 og del 3 av IPPCs sjette hovedrapport (AR6). «Virkninger, klimatilpasning og sårbarhet» og «Utslippsreduksjon, opptak og virkemidler». Deretter kommer hovedrapporten som oppsummerer og sammenstiller de viktigste funnene fra delrapportene.
- Når vi snakker om klimatoppmøtet i Glasgow i ettertid, mener jeg vi vil si at COP26 leverte. Vi må jobbe med de små «kneppene.» Det holder målet live, påpekte Eriksen.