Milepæl med 1,5 gradersmålet

Klimatoppmøtet i Glasgow ble avsluttet med en slutterklæring lørdag 13. november. Det viktigste i Glasgow Climate Pact er enigheten om 1,5 gradersmålet. Dette er en suksess, men tiltakene for å komme dit er ikke gode nok. 

I forkant av klimatoppmøtet tilsvarte landenes forpliktelser til å kutte utslipp innen 2030, en økning på 2,7 grader. Etter møtet tilsvarer kuttene 2,4 graders økning i dette århundre. Det er fortsatt totalt ødeleggende for menneskers og planetens levekår.

Suksess og nederlag

COP26-sjef Alok Sharma hadde fire hovedmål for klimatoppmøtet. Han mistet den viktigste delseieren siste dagen, da India endret teksten fra «utfasing av kull» til «nedfasing». Likevel; dette klimatoppmøtet er det første som eksplisitt peker på et skifte bort fra fossilt brensel og mot fornybar energi. Alt i alt ble COP26 et milepælsmøte for klimaet. Nå avhenger fremtiden av at land oppfyller kuttene og finansieringen de har forpliktet seg til.

Sirkulærøkonomi er en undervurdert løsning

- Den sirkulære økonomien er et verktøy som ville bidratt til å redusere utslippene i langt større grad, enn utslippskuttene som ble adressert i klimatoppmøtet. Det er skuffende at sirkulærøkonomi ikke ble løftet som den viktigste løsningen på klimakrisen, sier Alexander Christiansen, leder for strategi og forretningsutvikling i Circular Norway.  

Ressursutvinning og bruk står for 70 produsent av alle klimagassutslipp, som jo er det som øker den globale temperaturen. En redusert etterspørsel etter jomfruelige materialer betyr mindre utvinning og prosessering, og følgelig færre utslipp. Dette gir en reduksjon på 39 prosent i klimagassutslipp, dersom sirkulærøkonomien vedtas å innføres globalt, i følge Circle Economys Gap Report fra 2021.

- Den sirkulære økonomien er et rammeverk som adresserer alle krisene verden står ovenfor; kutter klimagassutslipp, bevarer råmaterialer og sikrer biologisk mangfold, sier Christiansen.

Her kan du lese mer om sirkulærøkonomi som verktøy for å unngå klimakrisen.

Resultatet av slutterklæringen

I forhold til de fire hovedmålene er dette hovedresultatene.

1.     Alle land er nå enige om å sikre netto nullutslipp i 2050 og at 1,5 grader skal det jobbes for.

1.     Dette vil kreve 45 prosent kutt i CO2-utslipp innen 2030 (sammenlignet med 2010-nivået) og netto nullutslipp i 2050.

2.     Utfasing av kull ble til «nedfasing» av kull. Kullkraft uten karbonfangst skal trappes ned, mens subsidier av fossilt brensel skal fases ut. Kull, olje og gass er ikke nevnt i Parisavtalen, og det er en stor forbedring å adressere nøkkeldriverne for global oppvarming.

3.     Kutte metanutslipp, som er circa 25 ganger verre enn CO2-utslipp, med 30 prosent.

4.     Enighet om et felles kvotesystem for utslipp i alle land som regulerer kjøp og salg av utslippskutt mellom land - og på en markedsplass regulert av FN. Reglene skal hindre dobbelttelling av utslippskutt. 

5.     Verdens banker, forsikringsselskaper og investorer forplikter seg til å nå netto nullutslipp innen 2050 og ta sin del av de nødvendige utslippskuttene mot 2030.

2.     Land som er rammet av klimaendringer, får mer midler til å tilpasse seg.

1.     Norge jobbet med skogvernlov der mer enn 100 land, inklusive Brasil, lovet å stoppe avskoging innen 2030.

3.     Mobilisere minst 100 milliarder dollar per år i klimafinansiering.

1.     I forkant av møtet var det kun forpliktelser til 80 milliarder dollar per år fra rike til fattige land, selv om 100 milliarder dollars skulle ligget på bordet fra 2020. Nå dobles støtten fra 2019.

4.     Sluttføre regelverket i Paris-avtalen

1.     Dette ble ikke landet, men Glasgow Climate Pact oppfordrer alle land til å gå bort fra femårsplaner og heller presentere kraftigere kutt på COP27 i Egypt allerede neste år.

2.     Det blir mer samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn

Se mer i slutterklæringen Glasgow Climate Pact: 

Her kan du lese forklaringen til de ulike avtalene.