Utslippsfri byggnæring i storbyene i 2030

Nylig har ordførerne i alle de største byene tatt et kjempeskritt for å kutte utslipp og bidra til at Norge leverer på klimamålene. De har signert Storbyerklæringen om at bygge- og anleggsnæringen skal bli utslippsfri innen ti år.

I Norge bor over 80 prosent av befolkningen i byer og på tettsteder. Globalt så skjer to tredjedeler av energiforbruket i byer, og 70 prosent av klimagassutslippene kommer fra byer. En omstilling fra lineær til sirkulær praksis her vil bety mye for å kutte CO2-utslipp i Norge.

- Det er i byene klimaslaget står, for å si det enkelt. Utslippskutt her er nøkkelen til om vi vil oppnå målene i Paris-avtalen og begrense global oppvarming. Det er et viktig signal at ledelsen i norske byer har vedtatt strengere krav til byggenæringen, enn de nasjonale kravene, sier Leif Nordhus, daglig leder i Circular Norway.

Byggenæringen er en viktig premissleverandør for direkte- og indirekte utslipp. Offentlige innkjøpskrav vil derfor ha stor betydning for utslipp fra denne næringen. I dag betyr ofte pris mer enn klimavennlige løsninger i offentlige anbud, og mange aktører stoppes på grunn av manglende sirkulært fokus i anbudskrav.

- Vi mener det viktigste nå er å skrive om kravspesifikasjoner i offentlige anskaffelser til å prioritere gjenbruk av råmaterialer og sirkulære løsninger. Deretter satse på digital registrering av eksisterende byggematerialer. Slik får byene best mulig forutsetning for å lykkes.

EU har satset stort på å utvikle nettopp digital registrering av byggematerialer for å kunne øke gjenbruk av disse. Gjennom prosjektet BAMB (bygninger som materialbanker) har de støttet utvikling hos materialbankaktører. Målet er å redusere forbruk av jomfruelige materialer, og støtte utvikling mot en sirkulær byggenæring med ressurseffektivitet og utslippskutt.

BAMB-prosjektet innebærer forebygging av avfall, gjenbruk og gjenvinning. Nøkkelen er å forbedre verdien av byggematerialer gjennom å støtte 1) materialpass for bygg og 2) byggedesign for ombruk.

- En digital materialbank er en løsning for digitalisering av nye og brukte bygningsmaterialer slik at de kan gjenbrukes og bidra til redusert utslipp og mer gjenbruk av råmaterialer. Matrialbanker blir viktige for at storbyer skal nå sine ambisiøse klimamål. Både nye bygg og eksisterende bygg kan kartlegges med hensyn på materialer og produkter som er benyttet. Disse får en identitet gjennom et materialpass som inneholder miljøinformasjon den finansielle restverdien av materialer og produkter, samt deres potensial for sirkularitet og ombruk, sier Nordhus. 

Madaster er et av selskapene som har fått EU-støtte gjennom BAMB, og selskapet er i flere kåringer vurdert på topp av materialbanker i verden. I Madaster importeres material- og produktinformasjon med en bygningsinformasjonsmodell (BIM) med IFC-standard. Miljøegenskaper og sirkularitet hentes så ut fra produktdatabaser basert på standarder for identifikasjon (f.eks. GTIN), klassifisering (NS 3451) og miljødeklarasjoner (EPD). Sirkularitet for bygget beregnes så basert på en metode fra Ellen MacArthur Foundation. Circular Norway lanserer Madaster i Norge i april.

- Informasjonen i Madaster gir solide materialpass, der materialene har fått en identitet - og dermed ikke blir verdiløst avfall. Det spennende er hvordan dette så kan hentes opp i digitale markedsplasser for ombruk. Vi gleder oss til å presentere Madaster i markedet, sier en begeistret Nordhus.

Han påpeker at det er viktig at det offentlige nå tilrettelegge for materialbanker som kan forenkle både gjenbruk at byggematerialer - og levere data for markedsplasser som bidrar til at byene lykkes med å bli utslippsfrie inne 2030.

- Til den som river må det stilles krav til ombruk, for den som bygger må det stilles krav til sirkulære produkter og til gjenbruk, understreker Nordhus.