Tilbakeslag for sirkulærøkonomi i verden
Fra 2018 har sirkulariteten i verden fått en nedgang fra 9,1 til 7,2 prosent. Det betyr at av de 100 milliarder tonn materialer som økonomien konsumerer hvert år, så går kun 7,2 prosent tilbake til økonomien, viser Circularity Gap Report 2023.
En av årsakene til nedgangen i sirkularitet er at vi henter ut metaller, mineraler, fossile stoffer og biomasse for å produsere produkter til å dekke våre behov som mat, klær, hus, infrastruktur, teknologi og helsehjelp. 93 prosent av disse råmaterialene går ikke tilbake i økonomiens kretsløp, viser Circularity Gap Report 2023 som ble lansert av Circle Economy 16. januar i forbindelse med World Economic Forum i Davos.
Enorme uttak av råmaterialer
På femti år har uttaket av råmaterialer firedoblet seg. Dette har forbedret folks levestandard, men samtidig tråkket over planetens tålegrenser. Ifølge rapporten var utvinningen av råmaterialer på 28,6 milliarder tonn i 1972. I 2021 hadde konsumet passert 100 milliarder tonn. Dersom ikke økonomien legges om i en mer sirkulær retning, med gjenbruk av råmaterialer, vil uttaket nærme seg 180 milliarder tonn i 2050.
– Den globale økonomiens avhengighet av råmaterialer undergraver planetens tålegrenser. Forandringer i miljøet drives av menneskelig aktivitet og i dag er fem av ni tålegrenser overskredet: klima, tap av biologisk mangfold, endret arealutnyttelse, forsuring av havet, forandrede biokjemiske strømmer av nitrogen og fosfor. Disse tålegrensene påvirker også hverandre. I år viser Circularity Gap Report løsninger for hvordan sirkulær økonomi kan bidra til at økonomien opererer innenfor planetens tålegrenser, sier Alexander Christiansen, leder for strategi og forretningsutvikling i Circular Norway.
– Det er tvingende nødvendig at vi omstiller oss til sirkulærøkonomi med mer ombruk, reparasjon og resirkulering.
Økt sirkularitet reduserer utslipp
Uttaket av råmaterialer produserer enorme mengder med utslipp og avfall. I rapporten pekes det på at ved å kutte materialutvinningen med 30 prosent vil klima og miljøhelsen forbedres betydelig. Nøkkelen til å redusere uttaket ligger i sirkulære løsninger som omstilling fra fossilt brensel til fornybare energikilder, og å redusere etterspørselen etter høyvolummineraler, som sand og grus til byggenæringen. Det innebærer øke fornybar energi, og renovere gamle bygg og infrastruktur i stedet for å bygge nytt, i kombinasjon med andre tiltak.
Rapporten peker på at sirkulære løsninger kan redusere materialuttaket til vårt forbruk med en tredjedel. Slik bremses klimaendringene, og vi bevarer mer biologisk mangfold og bringer verden tilbake til sine tålegrenser. Budskapet er at det haster.
– Den lave sirkulariteten viser hvor avhengig den globale økonomien er av nye råmaterialer. Det er et stort potensial for å øke den globale økonomiens bruk av sekundære materialer, og vi forventer at norske myndigheter tar dette på alvor og tilrettelegger for mer ombruk, sier Christiansen.
På forbrukstoppen
Nordmenn er i toppen av forbruk i verden, og dersom alle hadde levd som oss hadde vi hatt behov for 3,5 kloder.
– Måling av verdens forbruk er en god indikator på at det går i feil retning. On vi designer for sirkularitet og benytter sirkulære forretningsmodeller slik at vi reduserer bruken av primære råmaterialer kan vi øke sirkulariteten og spare klima og miljø på jorden, sier Christiansen.
– Omstilling til sirkulærøkonomi er det eneste som kan redde oss fra en kollaps.