COP27: Liten fremgang – sirkulær økonomi må inkluderes fremover
Etter over to uker med forhandlinger på COP27 ble verdens ledere enige om å videreføre 1,5-gradersmålet, opprette et fond for «tap og skade» og ikke konkretisere nedfasing av olje og gass, kun kull. Omstilling til sirkulær økonomi ble gitt lite plass under forhandlingene, og det taper verden på.
Over 45 000 deltakere fra 197 land deltok på over 50 arrangementer under Klimatoppmøtet COP27 i Sharm El-Sheikh i Egypt. Urfolk, lokalsamfunn, byer, organisasjoner og næringsliv viste frem hvordan de tar tak i klimaendringer og delte hvordan det påvirker livene deres. Det ble til slutt enighet om 1,5-gradersmålet, implementering av Parisavtalen, og vi får et «tap og skade»-fond som skal finansiere klimaødeleggelser i fattige land som er mest sårbare for klimaødeleggelsene uten å ha bidratt til global oppvarming. Mange ble til slutt fornøyde, og andre skuffet da slutterklæringen kom natt til søndag 20. november.
Fattige land som har bidratt minst til klimaendringene, rammes ofte hardest. 20 prosent av verdens befolkning bor i Afrika, mens kontinentet kun slipper ut tre prosent av verdens klimagassutslipp, ifølge tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA).
En fremgang, men etterlyser sirkulær økonomi som verktøy
– Det er flott at det er kommet på plass et system som sikrer en mer rettferdig fordeling av byrdene ved global oppvarming, men vi er skuffet over at slutterklæringen ikke har en konkret plan for utfasing av olje og gass, når dette er hovedårsaken til global oppvarming, sier Leif Nordhus, daglig leder i Circular Norway.
Han er likevel mest skuffet over at sirkulær økonomi ikke løftes frem som det kraftige verktøyet for å kutte utslipp, som det er. Nordhus etterlyser at sirkulær økonomi gis en skikkelig plass under de årlige klimatoppmøtene.
– Den lineære økonomien med utvinning av råmaterialer, produksjon, bruk og kast står for rundt 70 prosent av utslippene i verden. Vi klarer ikke å kutte utslipp slik vi har forpliktet oss til, dersom vi ikke omstiller oss til sirkulær økonomi. Til neste år må sirkulær økonomi løftes inn på COP28 som det kraftige verktøyet det er for å bremse global oppvarming, sier Nordhus.
EU har definert sirkulær økonomi som en hovedstrategi i Green Deal, handlingsplanen for å lykkes med å gjøre Europa til et nullutslippskontinent innen 2050.
Økning i CO₂-utslipp i 2022
Utslippene bare fortsetter å vokse, til tross for alle løftene om kutt. De globale CO₂-utslippene fra fossile kilder er mer enn fem prosent høyere enn i 2015 da Parisavtalen ble vedtatt, og nær 1 prosent høyere enn i 2021, viser beregninger som Global Carbon Project offentliggjorde første uken av klimatoppmøtet. Utslipp fra gass går ned, mens fra kull og olje har økt med henholdsvis 1 og 2,2 prosent.
I Egypt ville noen land ha et punkt om at verden skal slutte helt med olje, kull og gass, andre ønsket et punkt om mindre forbruk og noen land ønsket ikke omtale av fossilt brensel i det hele tatt, selv om det er hovedårsaken til klimaendringene.
– Myndighetene må raskt levere konkrete tiltak som fører til kutt i utslipp, og sikrer gode forutsetninger for at næringslivet kan bidra. Her blir sirkulær økonomi viktig, sier Nordhus.
– Vårt ønske er at norske ledere bidrar til at sirkulær økonomi det får en fortjent plass under forhandlingene på COP28.
Resultater fra COP27:
· Sikret 1,5-gradersmålet
· Delvis enighet om konkrete tiltak for Implementering av Parisavtalen.
· Opprette fond for å finansiere «tap og skade».
· Nytt klimafond, Global Shield-initiativet med midler til 58 fattige land.
· 197 land gjentar avgjørelse om å fase ut kull, men sluttdokumentet nevner verken olje eller gass.
· EU øker klimakuttene til 57 % innen 2030.
· USA og Kina har gjenopptatt klimasamtaler.
· Norge gir 100 millioner til klimautsatt matproduksjon.
· Flere land vil bekjempe utslipp av metan, noen land med avtale om 30%-kutt.
· Gjenoppta regnskogsatsingen.
· Norge og USA med felles initiativ for grønn, utslippsfri skipsfart.
Parisavtalen
En internasjonal klimaavtale for å kutte klimagassutslipp, som ble vedtatt under klimatoppmøtet i Paris i 2015, COP21. Avtalen består av bestemmelser om reduksjoner i utslipp, klimatilpasning og støtte til sårbare, fattige lands omstilling. Målet er netto null utslipp etter 2050. Alle verdens land har sluttet seg til avtalen, men USA var utmeldt fra november 2020 til februar 2021.
Hovedpunktene i Parisavtalen
1. Alle land forplikter seg til å kutte utslipp.
2. Global oppvarming skal ikke øke med mer enn 1,5 grader.
3. Alle land er forpliktet til å utarbeide nasjonale utslippsmål.
4. Rike land skal hjelpe sårbare, fattige land med å finansiere utslippskutt og klimatilpasning.
5. Alle land må tilpasse seg klimaendringene og levere på tiltak.