Ny giv med strategien for grønn, sirkulær økonomi

Strategien for grønn, sirkulær økonomi ble diskutert på Den Store Sirkulærkonferansen på Herøya. Fra venstre: Kjell Olav Maldum, administrerende direktør i Infinitum, Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO, klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), Alexander Christiansen, leder strategi i Circular Norway og Thina Saltvedt, sjefsanalytiker Nordea. Foto: Ludvig Gundersen/Cnytt.

– Målet er at Norge skal bli et foregangsland i grønn, sirkulær økonomi, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) da han lanserte den nasjonale strategien for sirkulær økonomi på Den Store Sirkulærkonferansen på Herøya 16. juni.  

Den norske strategien er et samarbeid mellom ni departementer og har vært jobbet med siden Stortinget etterlyste den i 2018. Innholdet er utvikles på lik linje som EUs Green Deal og deres handlingsplan for sirkulærøkonomi.

– For første gang har vi samlet en rekke dokumenter under en paraply, sett på sirkulær økonomi med et overordnet blikk og saktet ut kursen fremover. Strategien gir viktige signal på hvilken retning vi skal gå fremover, - og for hvordan vi skal bli et foregangsland for sirkulære økonomi, sa Rotevatn.

– I dag er effektiv ressursforvaltning viktigere enn noen gang. Norge hadde brukt opp jorden ressurser allerede 12. april, dersom alle levde som oss nordmenn. En mer ressurseffektiv og sirkulær økonomi er nødvendig dersom vi skal nå de klima, miljø – og bærekraftskraftsmålene vi har forpliktet oss til, understreket Rotevatn.

EU kom i 2020 med handlingsplanen Green Deal som setter rammene for hvordan å oppnå et klimanøytralt Europa innen 2050, slik at vi når målet om maksimalt 1,5 graders oppvarming for ikke å ødelegge livsgrunnlaget vårt. EUs Green Deal er allerede førende for norsk økonomi, da EU er vår største handelspartner. Den norske strategien for en grønn, sirkulær økonomi baserer seg i noen grad på Green Deal og innspillsrunder fra bedrifter, industrien, akademia, kommuner og forskningsinstitutter.

Et effektivt verktøy

Circular Norway har etterlyst en omstilling fra lineær økonomi - med bruk og kast - til en sirkulær økonomi med effektivt ressursforbruk og økt ombruk i flere år, og har gitt innspill til strategien.

- Vi må gjøre endringer. Denne strategien kan bli et effektivt verktøy for å forebygge klimakrisen og oppnå lavutslippssamfunnet innen 2030, men den må følges opp med konkrete endringer i virkemiddelapparatet, sier Leif Nordhus, leder i Circular Norway.

Circularity Gap Report Norway, som Circular Norway stod bak, viste at norsk økonomi kun er 2,4 prosent sirkulær, mens tallet globalt er 8,6 prosent.

- Det er synd at man ikke har inkludert status for nå-situasjonen i strategien, da dette ville hjulpet til å måle progresjonen fra der man er – til dit man skal, sier Nordhus.

Gap-rapporten viste også at Norge har et godt utgangspunkt for å legge om til sirkulær økonomi med mange naturressurser, åpen økonomi, og trepartsamarbeidet. Dette vil kunne bidra til at den sirkulære verdiskapningen kan bli høy i Norge.

Innhold i strategien

Sirkulær politikk på fire felt

Strategien for grønn sirkulær økonomi gjør rede for sammenhengen EUs og Norges politikk på fire områder for å oppnå sirkulær økonomi gjennom:

1.     Bærekraftig design og produksjon

2.     Bærekraftige måter å forbruke og bruke materialer, produkter og tjenester  

3.     Giftfrie kretsløp

4.     Sirkulær økonomi og verdiskapning   

Målrettet omstilling i fire næringer og hos forbrukeren

Det løftes fram fire næringer i strategien, de næringene som har størst potensial for sirkulær verdiskapning. Det er bioøkonomien, prosessindustrien, bygge- og anleggsnæringen og tjenestenæringene.

Det er ikke bare industri og bedrifter som nå må omstille seg, private forbrukere vil også ha en stor rolle i omstillingen. De fleste ønsker å ta bedre valg når de kjøper varer og tjenester. Norge legger seg på samme linje med EU når de ser på å styrke forbrukerretten gjennom innføring av økodesing og retten til reparasjon. Dette innebærer også at Svanemerket skal bli styrket for å inkludere sirkulære økonomi.

Kommuner i pådriverrollen

Regjeringen ønsker at fylkeskommunene og kommunene skal videreutvikle arbeidet sitt innenfor sirkulærøkonomi. Det innebærer at de kan være pådrivere, bindeledd og tilretteleggere for gjennomføring av sirkulære tiltak rundt i Norge. Dette handler om rollen deres som samfunnsutvikler, planmyndighet, byggeiere, tjenesteleverandører og ikke minst; innkjøpere.

Sirkulære offentlige innkjøp

Det offentlige kjøper varer og tjenester for 595 milliarder kr hvert år. Offentlig etterspørsel av sirkulære løsninger kan styrke markedene for sirkulære produkter og tjenester. Regjeringen ser for seg at offentlige innkjøp driver frem innovative løsninger og nye forretningsmodeller, samt fremmer bruken av mer sekundære råstoffer.

Bioøkonomien

Innenfor bioøkonomien; det vil si matproduksjon, helseprodukter, industrielle produkter og energi, så ønsker regjeringen å tilrettelegge for sirkulære løsninger og dele data i verdikjeden og på tvers av sektorer for økt sirkularitet. Dette bygger på to stolper; lengre levetid på bioressursene og økt utnyttelse av bioressurser på nye områder. Dette vil redusere klima- og miljøbelastning. Regjeringen ser også for seg økt foredling av produkter i Norge basert på biomasser. I dag er vi stort sett eksportør av råvarer og lite bearbeidede produkter.

Bygge- anlegg og eiendomsnæringen (BAE-næringen)

Det er et stort potensial til økt sirkularitet i Norges største fastlandsnæring. I dag står næringen for rundt 40 prosent av Norges ressursforbruk, og ca 15 prosent av nasjonens totale utslipp, inkludert utslipp til byggevarer, transport og arealbruk. Næringen er også den største kilden til avfall, med 1,95 million tonn avfall i 2019. Regjeringen er opptatt av å tilrettelegge for økt materialgjennvinning, energiutnyttelse og mindre deponering av avfall. Digitalisering er her et nøkkelord.

Å bruke, vedlikeholde og modernisere eksisterende bygg skal bli enklere. Staten skal være en pådriver for sirkulær økonomi i sin rolle som byggherre, byggeier og leietager.

Industri

Regjeringen vil legge til rette for økt sirkularitet i industrien, slik at Norge kan produsere flere sirkulære produkt for lavutslippssamfunnet, som batterier. Mange produkter fra norsk industri inngår i vedikjeden for bygg-og byggevarer, batteri og kjøretøy, emballasje og elektronikk, som er blant EUs syv nøkkelverdikjeder under deres handlingsplan for sirkulærøkonomi. I strategien er det fokus på økt sortering, ombruk og materialgjenvinning. Dette vil følges opp med et regelverk som gir insentiv til digitalisering og teknologiutvikling i gjenvinningsindustrien. Norge vil samarbeide med EU for videreutvikling av regelverk og virkemidler.

Vare- og tjenestehandel

Denne næringen er viktig for å øke forbrukerens etterspørsel etter sirkulære produkter og tjenester og slik bidra til mer bærekraftig handel. Vare- ogt tjenestehandel er bindeleddet mellom produsenter og forbrukere. Regjeringen ønsker derfor å støtte opp om innovative forretningsmodeller gjennom virkemiddelapparatet. Det innebærer også å støtte økt kompetanseutvikling, utvikling av innovative forretningsmodeller og innføring av nye standarder.   

Giftfrie kretsløp

Det globale forbruket av materiale slik som biomasse, fossilt brennstoff, metaller og mineraler er forventet å doble seg frem til 2050. Målet er et samfunn der ressursene blir brukt og ombruk på en effektiv måte i giftfrie kretsløp der ombruk erstatter uttak av jomfruelige materialer.  

En viktig forutsetning for å lykkes med sirkulærøkonomi er å kutte miljøgifter slik at restråstoff og avfallsprodukter ikke sprer farlige stoffer. Norge vil adoptere EUs nye regelverk og krav til dokumentasjon.

En bærekraftig finansnæring  

Norge ser til EU for å sikre en bærekraftig finansnæring som kanaliserer offentlige og private investeringer i grønne, lavutslippsprosjekter. Slik vil klima- og miljørisiko minske. Regjeringen vil igangsette en større gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet for å se hvordan miljøprising og andre økonomiske virkemidler kan bidra til å bedre ressursutnyttelsen og omstille oss til en sirkulær økonomi.

Circular Norway mener strategien er generelt god, men mangler mål og konkretiseringer. Den strekker seg ikke lengre enn Green Deal, noe som var forventet da regjeringen har fremhevet at Norge skal være et foregangsland for utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi.

– Dette er en strategi vi har ventet lenge på. Den oppfyller mange forventninger, selv om vi hadde ønsket oss et måltall på sirkularitet og mer konkretisering. Likevel; strategien har et godt potensial til å bidra til å omstille Norge fra lineær til sirkulær økonomi, avslutter Nordhus.