Status for arbeidet med bærekraftsmålene
23. juni ble en bærekraftsdag i Norge. Da kom to rapporter som viser status og legger føringer for hvordan myndighetene, næringsliv og sivilsamfunn skal jobbe sammen for å oppnå bærekraftsmålene innen 2030.
Bærekraftsmålene ble vedtatt av alle FNs medlemsland i 2015, og er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Erklæringen fikk navnet «Transforming our world: The 2030 Agenda for Sustainable Development» og forkortes ofte til 2030-agendaen. Miljø, økonomi og sosial utvikling sees i sammenheng, og det kreves felles innsats fra myndigheter, sivilsamfunn, privat sektor og akademia i alle land for å oppnå de 17 målene. Regjeringen har bestemt at 2030-agendaen med bærekraftsmålene skal være det politiske hovedsporet for regjeringens politikk, både nasjonalt oginternasjonalt.
Lenge har sivilsamfunnet etterlyst en nasjonal plan for hvordan å sikre at Norge leverer på Bærekraftsmålene innen 2030. Den fikk vi nå med Stortingsmeldingen «Mål med mening, Norges handlingsplan for å nåbærekraftsmålene innen 2030». Samtidig kom den andre statusrapporten over hvordan Norge har levert på bærekraftsmålene til nå.
Norge leverer sterkt på levekår, svakt på forbruk og utslipp
Norges statusrapport til FN for implementering av bærekraftsmålene: «Voluntary National Review 2021 Norway» (VRN), viser Norges status, arbeid og fremgang med implementeringen av de 17 bærekraftmålene og 169 delmålene. Rapporten inneholder to vurderinger; en utført av regjeringen og en av sivilsamfunnet. VNR inkluderer også en vurdering av fremdriften i regioner og kommuner. Rapporten viser blant annet til at Norge skårer spesielt bra på bærekraftsmål som handler om fattigdom, helse, likestilling, fornybar energi, ulikhet, digitalisering og samarbeid. Norge gjør det mindre bra innenfor målene om forbruk, utslipp og biologisk mangfold.
Statsminister Erna Solberg skriver i sin innledning i statusrapporten, VNR, at denne skal bli et veikart for veien videre mot å nå målene. Covid-19 har påvirket arbeidet med målene, men dette er også en mulighet til å utvikle seg i riktig retning. Statsministeren erkjenner også at det har vært mangel på koordinert jobbing med målene, men berømmer det norske folk for deres innsats for å oppnå målene. Åtte av ti forbrukere ønsker å bidra til bærekraftmålene gjennom eget forbruk, og 73 prosent av Norges største selskaper bruker bærekraftsmålene aktivt når de legger handlingsplaner og strategier for fremtiden.
Norges status for bærekraftmålene
En sentral del av statusrapporten er en vurdering av fremdriften i arbeidet med hvert enkelt av de 17 bærekraftsmålene og deres respektive delmål. Det er et stort sprik mellom regjeringens vurdering, og sivilsamfunnets vurderinger, som er mindre positiv. Norge er for tiden rangert som nummer 6 på indeksen over bærekraftsmålene (SDG-indeks).
4 delmål ikke oppnådd og negativ/stagnert/sakte progresjon, ifølge Regjeringen.
29 delmål ikke/delvis oppnådd og sakte/stagnert progresjon, ifølge Regjeringen.
6 av 17 mål har negativ status og progresjon, ifølge sivilsamfunnsaktørene.
11 av 17 mål har stagnert status og progresjon, ifølge sivilsamfunnsaktørene.
Samlet sett er Norge på god vei til å nå bærekraftmålene, men det betyr ikke at vi kan klappe oss på skulderen helt enda. Oppnåelse av mål 1 (ingen fattigdom), 3 (god helse og velvære), 5 (likestilling), 7 (rimelig og ren energi), 10 (reduserte ulikheter) og 17 (partnerskap for målene) er sterk. De viktigste utfordringene for å oppnå målene i Norge er relatert til uholdbare forbruksmønstre, klimagassutslipp og tilstanden til biologisk mangfold. Kjønnsbasert vold og ulikheter på arbeidsmarkedet forblir og viser at vedvarende eller økende ulikhet mellom samfunnets grupper må tas opp
En ny giv med helhetlig plan for bærekraftsmålene
Arbeidet med bærekraftsmålene er godt integrert i regjeringens arbeid, men det har manglet en konkret overordnet plan for arbeidet. I januar 2020, ble Kommunal og Moderniseringsdepartementet ansvarlig for gjennomgang av status for målene og fremdrift for måloppnåelsen i 2030. Dette har ført til økt sektorovergripende samarbeid og en mer helhetlig tilnærming til bærekraftig utvikling. For å forbedre overvåkingen av fremdriften på de 17 bærekraftsmålene, koordinerer SSB arbeidet med å utvikle et omfattende sett med indikatorer, tilpasset nasjonale, regionale og lokale behov.
Den nye stortingsmeldingen, Melding St. 40 - Mål med mening, Norges handlingsplan for å nåbærekraftsmålene innen 2030, er regjeringens helhetlige plan for å lykkes med å oppnå målene innen 2030. For hvert av de 17 målene er det listet opp internasjonale indikatorer og hvordan dette kan overføres til mulige norske målepunkter. Utenriksdepartementet er ansvarlig for det globale arbeidet for målene, hvert mål har dermed også en seksjon om Norges bidrag globalt.
Veien videre
Norge har fortsatt en jobb å gjøre for å nå bærekraftmålene innen 2030. I Circular Norway er vi spesielt opptatt av hvordan vi kan bidra til å snu situasjonen med vårt høye forbruk og påfølgende høye klimagassutslipp, knyttet opp mot mål 12 – ansvarlig forbruk og produksjon, samt å lykkes med mål 13, å stoppe klimaendringene.
Vi forventer at arbeidet med å nå målene blir knyttet opp til den nasjonale strategien for sirkulærøkonomi, da sirkulærøkonomi er et nødvendig verktøy for å nå bærekraftmålene og klimamålene. Gjennom en omstilling til sirkulærøkonomi med mer ombruk, reparasjoner og tjenester fremfor varer, kan man endre forbruksvaner og dermed redusere utslipp og forbedre klimaet. Staten også øke andelen sirkulære innkjøp, slik at det skapes et nasjonalt marked for sirkulære produkter og tjenester. Sammen må vi jobbe for å blir mer sirkulære og bærekraftige, fordi det er det beste for både mennesker og planeten.