Rundebord viste at i Nederland oppnår sirkulær suksess ved tett samarbeid med næringslivet
Deling av kunnskap og innsikt på et rundebord vi arrangerte tidlig i vår, viste at Nederland har lykkes med sin omstilling ved å ha tydelige mål som er godt forankret hos næringsliv og sivilsamfunn.
Mens vi venter på den norske strategien for sirkulærøkonomi har vi bidratt med ulike innspill til arbeidet med strategien. Rundebordet vi arrangerte tidligere i vår i samarbeid med Embassy of the Netherlands for Norway and Iceland, og hadde mål om felles erfaringsutveksling, og å lære av hvordan Nederland lykkes med sin omstilling.
Rundebordet hadde 32 deltakere fra myndigheter, næringslivet og organisasjonsliv og kom i stand etter initiativ fra den nederlanske amabssadøren til Norge; Tom van Oorschot og Circular Norway.
I dag er verdensøkonomien kun 8,6 prosent sirkulær. Circularity Gap Report Norway viser at Norge er 2,4 prosent sirkulært. Nederland er 24 prosent sirkulært etter å ha hatt fokus på omstilling fra 2015.
- Samarbeid er nøkkelen for å lykkes; samarbeid mellom det offentlige og næringslivet, men også samarbeid mellom alle departementene og, ikke minst internasjonalt samarbeid, påpekte ambassadør Van Oorschot i sitt innlegg.
Myndighetene i Nederland involverte tidlig næringsliv og sivilsamfunn i prosessen, og delegerte ansvar. Det ble arrangert samtaler og høringer fra et bredt spekter av samfunnsdeltakere.
I 2016 kom strategien ‘Nederland sirkulær i 2050’. I, og i 2017 kom «Raw Materials Agreement», signert av over 180 organisasjoner og selskaper. Deretter ble det lansert fem veikart for økt sirkularitet innenfor fem fokussektorer. Disse ble utviklet i tett samarbeid med bedrifter og sivilsamfunn fra hver sektor.
Prioritering av utvalgte sektorer
De fem fokussektorene ble vakgt fordi en her så størst mulighet for størst mulig sirkulær effekt. Hver sektor har sin egen «transition agenda» med egen trappetrinnsplan som følges opp gjennom seks årlige møter mellom deltakere fra myndighetene, næringsliv og sivilsamfunn. Omstillingsarbeidet inkluderer også fokus på holdningsendring hos forbrukeren.
Biomasse og mat
Plastikk
Produksjonsindustri
Byggesektor
Forbruksvarer
Myndighetene viser også vei gjennom følgende strategier:
· Reguleringer- forbud mot deponering for resirkulerbare materialer, f.eks forbud mot å gi bort plastikkposer.
· Insentivere markedet gjennom skatt på CO2 utslipp/forbrenning og eksport og extended producer responsibility (EPR).
· Vise at de mener alvor gjennom sirkulære innkjøp.
· Innovere sammen med industrien (utviklingssamarbeid), også internasjonalt.
· Investere i smarte løsninger for oppsamling og sortering, og bidra med kunnskapsheving.
Stort potensial for å lykkes med omstillingen i Norge
Potensialet for en effektiv omstilling i Norge er stort på grunn av transparent økonomi, trepartssamarbeidet, ren energi og høy digital kompetanse.
1. Utvikling av helhetlige sirkulærøkonomiske program i regjeringen
2. Inkludere samfunnsaktører gjennom National Covenant for sirkulærøkonomi
3. Skrive skisse til omstillingsagendaer sammen; myndigheter, næringsliv og organisasjoner
4. Omfavne industriens egne mål som minimums standard
5. Myndighetene utfordret industri og næringsliv med konkrete synlige handlingsplaner på spesifikke tema som, plastreduksjon med mer.
6. Lage en sammenheng mellom klimamål og handlinger – og bærekraftsmålene
7. Etablering av intensiver og krav – etterspurt av «front runners».
- Rundebordet ble arrangert som et bidrag i arbeidet med å utforme den norske strategien som forventes å komme denne våren. Det er nyttig å få innsikt i hvor tett samarbeidet med næringsliv og sivilsamfunn har vært i Nederland, sier Leif Nordhus, daglig leder i Circular Norway.
Stort potensial for å lykkes med omstillingen i Norge
Potensialet for en effektiv omstilling i Norge er stort på grunn av transparent økonomi, trepartssamarbeidet, ren energi og høy digital kompetanse.
En viktig del av utviklingen har vært å koble sirkulær økonomi opp mot klimamål. Tjitske applauderer den norske regjeringen for å inkludere sirkulærøkonom i sin klimaplan på et tidlig tidspunkt.
Rundebordsdiskusjon
Sjur Gaaseide, leder av Deloitte Norge, startet med å presenterte hovedbudskap fra kunnskapsgrunnlaget levert til regjeringen i august 2020. Han fremhvet at prosessindustrien, bygg- og anlegg, varehandel og primærnæringen er de næringene med størst potensial til å lykkes. Han understeker at det er viktig å koble sirkulærøkonomi og energieffektivitet. Barrierer kan deles inn i tre områder; politisk, strukturelt og kunnskap.
I diskusjonen var det ønsker om at regjeringen i Norge også bør involvere næringsliv og sivilsamfunnet i større grad, for å lykkes. Det ble pekt på at strategien for sirkulærøkonomi burde vært ledet som en ‘21 prosess’ med forankring i næringslivet for å sikre erfaringsgrunnlag og eierskap før implementeringen. Andre tema som ble diskutert var:
Kompetanseheving for forbrukeren. Strategien må sette fokus på forbrukerne slik at disse kan foreta opplyste valg. Forbrukeren er en driver i omstillingsarbeidet. Programmet «Sløsesjokket» fremhever dette godt.
Grønn arbeidsgiveravgift. Det bør vurderes å bruke arbeidsgiveravgift som insentiv. I en omstilling til sirkulærøkonomi vil det bli flere sirkulær jobber. Disse jobbene bør ha lavere arbeidsgiveravgift, mens man øker avgifter fra produkter som bruker jomfruelige materialer.
Endre regelverk for offentlige anskaffelser. Myndighetene bør se på reguleringer som sikrer at offentlige innkjøp (for ca 520 milliarder hvert år) prioriterer varer og tjenester som reduserer uttak av råmaterialer og reduserer CO2-utslipp.
Digitalisering i arbeidet med materialgjenvinning. Vi trenger digitale verktøy for økt innsikt, sporing og verdisetting og omsetting av råmaterialer. Det gjelder for eksempel for innføring av materialbanker i byggesektoren.
Løfte sammenhengen mellom satsing på sirkulærøkonomi og reduksjon i CO2-utslipp. Sirkulærøkonomi er en motor for det grønne skiftet.
ANBEFALINGER FOR VEIEN VIDERE MED NORSK STRATEGI FOR SIRKULÆRØKONOMI
Basert på kunnskapsdelingen fra Nederland under det bilaterale rundebordet løftes følgende anbefalinger til norske myndigheter i arbeidet med nasjonal strategi for sirkulærøkonomi. Ved å inkludere disse anbefalingene mener vi muligheten med å lykkes med en omstilling fra lineær til sirkulær økonomi øker.
· Måltall på dagens sirkularitet.
· Involvering av næringslivet og sivilsamfunn i setting av felles mål.
· Utarbeide metode og rammeverk for datainnsamling for å måle sirkularitet.
· Trappetrinnssatsing for konkrete mål for sirkularitet og gjenbruk av råmaterialer.
· Kartlegging av sirkularitet i nøkkelsektorer som bygg- og anlegg, matsektor og treproduksjon for å effektivt øke sirkulariteten her.
· En ekstra innsats for å øke sirkularitet i de tre sektorene som har størst potensial til å kutte karbonutslipp: Bygg- og anlegg, varehandel med reparasjons-, gjenbruk og resirkuleringsøkonomi – og grønn transport.
· Etablering av materialbanker for kartlegging av materialer i bygg for økt gjenbruk og verdisetting av sekundære materialer gjennom digitalisering.
· Endre regelverket for for offentlige anskaffelser mot prioritering av sirkulære varer og tjenester.
· Kompetanseløft av offentlig sektor, i utdanningssystemet og overfor forbrukeren.
· Satsing på sirkulær design og sirkulær produksjon.